KOMMENTARER

Jo yngre, jo høyere gjeld

Norges Bank har nå målt ulike fødselskulls låneiver.

ATFERDSFORSKER: Sentralbanksjef Øystein Olsen har fått utarbeidet forskning som bekrefter våre antakelser om at gjeldsbelastningen stiger for hvert årskull, og ser ut til å være stabil, nærmest et vedvarende kulturtrekk Foto: Benjamin A. Ward/Dagbladet
ATFERDSFORSKER: Sentralbanksjef Øystein Olsen har fått utarbeidet forskning som bekrefter våre antakelser om at gjeldsbelastningen stiger for hvert årskull, og ser ut til å være stabil, nærmest et vedvarende kulturtrekk Foto: Benjamin A. Ward/Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Vi har selvfølgelig ant det. Ungdommen bruker penger som deres foreldre brukte gress. Gamle tanter i køen foran deg i kassa, leter fortsatt etter de små myntene som skal gjøre at de slipper å bruke sedler, for ikke å snakke om kredittkortet. Dyder som å sette tæring etter næring er på vikende front. Karusellen snurrer stadig fortere og de færreste hopper av.

I sin siste "Pengepolitisk rapport" har Norges Bank tatt med en undersøkelse som viser ulike aldersgruppers gjeldsbyrde og lånetilbøyelighet. Banken har fulgt seks årskull spesielt. De som er født i 1922, 1932, 1942, 1952,1962 og 1972. Norges Banks data er fra 1987 til 2012. Det betyr at de ulike alderskullene blir målt fra ulike aldersnivåer. De som er født i 1952, er således målt fra de er 35 år og videre. Atferdsmønsteret er ganske stabilt for hver generasjon.

Ikke uventet har 1922-kullet hatt et nøkternt forhold til bankenes utlånsavdelinger med en gjeld som ligger godt under 50 prosent av disponibel inntekt. 1972-årgangen (de som nå er 42) har oppført seg annerledes. Det kullet ligger tett opp til en gjeld på tre ganger disponibel inntekt. I gjennomsnitt. Førtiåringene er markert mer gjeldstyngede enn sine foreldre og besteforeldre. (Disponibel inntekt er det du har igjen til forbruk og sparing når skatt og renteutgifter er trukket fra).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer