ATFERDSFORSKER: Sentralbanksjef Øystein Olsen har fått utarbeidet forskning som bekrefter våre antakelser om at gjeldsbelastningen stiger for hvert årskull, og ser ut til å være stabil, nærmest et vedvarende kulturtrekk Foto: Benjamin A. Ward/Dagbladet
ATFERDSFORSKER: Sentralbanksjef Øystein Olsen har fått utarbeidet forskning som bekrefter våre antakelser om at gjeldsbelastningen stiger for hvert årskull, og ser ut til å være stabil, nærmest et vedvarende kulturtrekk Foto: Benjamin A. Ward/DagbladetVis mer

Jo yngre, jo høyere gjeld

Norges Bank har nå målt ulike fødselskulls låneiver.

Kommentar

Vi har selvfølgelig ant det. Ungdommen bruker penger som deres foreldre brukte gress. Gamle tanter i køen foran deg i kassa, leter fortsatt etter de små myntene som skal gjøre at de slipper å bruke sedler, for ikke å snakke om kredittkortet. Dyder som å sette tæring etter næring er på vikende front. Karusellen snurrer stadig fortere og de færreste hopper av.

I sin siste "Pengepolitisk rapport" har Norges Bank tatt med en undersøkelse som viser ulike aldersgruppers gjeldsbyrde og lånetilbøyelighet. Banken har fulgt seks årskull spesielt. De som er født i 1922, 1932, 1942, 1952,1962 og 1972. Norges Banks data er fra 1987 til 2012. Det betyr at de ulike alderskullene blir målt fra ulike aldersnivåer. De som er født i 1952, er således målt fra de er 35 år og videre. Atferdsmønsteret er ganske stabilt for hver generasjon.

Ikke uventet har 1922-kullet hatt et nøkternt forhold til bankenes utlånsavdelinger med en gjeld som ligger godt under 50 prosent av disponibel inntekt. 1972-årgangen (de som nå er 42) har oppført seg annerledes. Det kullet ligger tett opp til en gjeld på tre ganger disponibel inntekt. I gjennomsnitt. Førtiåringene er markert mer gjeldstyngede enn sine foreldre og besteforeldre. (Disponibel inntekt er det du har igjen til forbruk og sparing når skatt og renteutgifter er trukket fra).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forklaringen er at boligprisene har steget og at det er blitt enklere å få lån i banken. 1972-kullet får kastet pengene etter seg. Jeg, fra 1952-kullet (en gretten gammel gubbe) måtte spare meg til lånerett i Andresens Bank, som seinere ble slukt av Kreditkassen, igjen slukt av Nordea. Nå får selv studenter lån, hvis de har en dumsnill far.

For et drøyt tiår siden skrev sosiologen Ivar Frønes boka "På sporet av den nye tid" der hans hovedpoeng var at enhver generasjon tar med seg sitt atferdsmønster og sin livsstil opp gjennom livet. Bare tenk på musikksmak. Ingen trodde i 1964 at Rolling Stones skulle herje i 2014. Men se, det gikk an. De som trodde pop og rock var et ungdomsfenomen,tok grundig feil.

På samme måte er det også med respekten for penger. Den er like nedadgående som respekten for adjunkter med opprykk. Ungdom ødsler, selv om de har liten evne til å ødsle. De kunne droppet kaffebegeret, røyken, kantinelunsjen og pilsen, for å betale ned på sine lån, men gjør det ikke. De benytter seg i steden av bankenes låneiver til å få sin egen leilighet, koste hva den koste vil. Og låner til pipa.

De husker ikke lenger hva en såkalt "normal rente" er. De utsetter avdragene, like mye av nød som av ulyst. Og de blir aldri slik som sine foreldre. Det viser Norges Banks sirlige årskullanalyse.

Spørsmålet er så: Hva skjer i fortsettelsen? Vil 1982-kullet (som nå er 32) låne enda mer? Drikke enda mer kaffe til og fra jobben. Reise verden rundt med sine kredittkort. Skaffe seg hus og hytte med lånte penger. Eller vil de bli mer forsiktige når faste jobber blir vanskeligere å oppnå, når egenandeler for lege, skole og barnehage bare øker og avhengigheten av nettjenester ender i en haug med abonnementer.

Hva gjør 1972-kullet hvis rentene om et par år stiger til 7 prosent? Da bruker de alle inntekter på sine låneforpliktelser. De dropper kaffelatten, pilsen, bilen, hytta, utenlandsreisene. Da klarer de seg kanskje med et nødskrik, men samfunnsøkonomien går på dunken.

Hva gjør 1972-kullet når de blir 67? Har de klart å bli gjeldfrie? Fins det noe som heter AFP da? Er Folketrygden like spenstig som før?  Har banksjefene mindre i lønn? Er sykehjemmene tilstrekkelig bemannet?

Vel, de som lever får se. Artig blir det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook