NÅR MAN KIKKER INN TIL NABOEN: «I halvmørke / inne i det nærmeste huset // snur en kvinne seg tungt / mot en liten bøyd mann», begynner Tove Arnardos vinnerdikt fra juni. Illustrasjonsfoto fra Lofoten. Foto: Maria Børja
NÅR MAN KIKKER INN TIL NABOEN: «I halvmørke / inne i det nærmeste huset // snur en kvinne seg tungt / mot en liten bøyd mann», begynner Tove Arnardos vinnerdikt fra juni. Illustrasjonsfoto fra Lofoten. Foto: Maria BørjaVis mer

Jobbet én dag på sirkus

Nå står Kjell Ivar bak månedens dikt — skrevet med nicket Tove Arnardo.

Diktet som gikk helt til topps fra junifinalen i Diktkammeret heter «Når alt blir tydelig» og er signert Tove Arnardo. Bak det trapesaktige nicket gjemmer en gammel kjenning seg. Kjell Ivar Sandvik svarer fra sommerferie:

— Gratulerer! Hva ligger bak nicket?

— Det kommer fra ingen steder og alle steder, jeg vet virkelig ikke, ulike mennesker har ulike metoder for å sette seg selv i gang, eller sette i gang noe i seg selv, som ellers bare knapt er virksomt. Min erfaring er at om jeg ut av lufta så å si klarer å hente meg et annet navn enn mitt eget, som klinger godt eller rart i øret mitt, så er det absolutt nyttig for meg i diktskrivingen, det har kanskje noe å gjøre med å starte med blanke ark, vite, eller i hvert fall tro at nå er det ingen av de som leser meg som straks vil tenke at jaha, han igjen, eller hun igjen — og liksom tenke eller tro at de omtrent ved hva som kommer.

Han snakker av erfaring — Kjell Ivar er blant dem som var med fra oppstarten av Diktkammeret i 2001. Det har vært med å gjøre ham klar over egne behov:

— Jeg behøver en fornemmelse av fordomsfrihet rundt skrivingen min, en mulighet til å kunne forfatte hva som helst, ubundet og uhemmet av omgivelsenes forventninger. Dermed trenger jeg ikke bare ett nick, men gjerne flere. Det er nok ikke noe overnaturlig i dette, men ofte opplever jeg det som magisk, hva et godt nick kan sette i gang i meg. Tove Arnardo kom gjennom lufta, det samme gjør andre nick jeg har brukt, som Hopalongoria Adequantemum, for å nevne et annet (jeg satt og tenkte på Eva Longoria, og så kom jeg til å tenke på Hopalong Cassidy). Tove Arnardo-navnet kan kanskje ha noe å gjøre med en tanke på Diktkammeret som en virtuell manesje, hvor utallige opptrer med sine ulike nummer, og for den saks skyld masker, men nå spekulerer jeg — det kom til meg på sekunder.

Men han knyttes også til sirkusverdenen av en liten, men håndfast del av sin biografi:

— Ja, jeg har jobbet på sirkus Arnardo, en gang, og selv om jobben bare varte en dag, og lønnen kun var en gratisbillett til den kveldens forestilling, kan det ha noe med det å gjøre. Dattera min, som også har vært i en finale på Diktkammeret, har gjort meg oppmerksom på at jeg skriver veldig forskjellige dikt, og der har jeg nok en utfordring. En kan nok gjerne har flere enn kun en stemme, men må passe seg for at det ikke blir et virvar, skjønt, det viktigste for meg, som et utgangspunkt, er å være så fri som mulig, til å kunne skrive akkurat det som faller meg inn.

Hulter til bulter
— Kan du fortelle litt om hva som ligger bak «Når alt blir tydelig»? Var det en spesifikk situasjon som satte det i gang, eller snarere en idé?

SVARER FRA FERIE: — Diktet tok ikke lang tid å skrive, men det betyr ikke at prosessen var enkel, forteller månedens poet Kjell Ivar Sandvik om sitt vinnerdikt «Når alt blir tydelig». Foto: Privat
SVARER FRA FERIE: — Diktet tok ikke lang tid å skrive, men det betyr ikke at prosessen var enkel, forteller månedens poet Kjell Ivar Sandvik om sitt vinnerdikt «Når alt blir tydelig». Foto: Privat Vis mer

— Her må jeg nok skuffe litt, diktet tok ikke lang tid å skrive, men det betyr ikke at prosessen var enkel. Det kom til en kveld jeg kjente en stigende lyst til å dikte, uten slik lyst nytter det nemlig ikke for meg. Jeg husker ikke spesifikt hva som gjorde at jeg skrev Når alt blir tydelig, det jeg husker er at det nye nicket, Tove Arnardo, straks genererte flere dikt. De kom tett. Ikke så mange, men jeg likte de som kom, og gjør det fremdeles. Jeg er nokså visuell av meg, og så diktet mitt for meg som en liten film, for eksempel personen som legger øret til jorden, og jeg tenkte på om bildet bar, når det utvilsomt kan diskuteres hva ekstra man eventuelt kan høre, ved å legge øret til jorden. Men dette var egentlig etterpåtankene, etter at diktet var skrevet, og før jeg la det inn.

— Det er et kontant dikt, visuelt, virkningsfullt, både hverdagslig og litt uhyggelig.

— Ja, jeg synes selv det er et litt merkelig dikt, men jeg liker godt det merkelige, og synes det er en styrke når dikt kan forstås på flere, gjerne mange måter!

— Har du redigert det mye, skåret det ned, eller sto det som støpt ved første forsøk? 

— Jeg har ikke redigert dette diktet ned, men jeg vet at det kom litt hulter til bulter, og at jeg ble sittende å se på setningene, og flytte flere av dem, og særlig husker jeg at jeg lurte lenge på hvor linjeskiftene burde være, men det er noe jeg alltid vier mye oppmerksomhet.

— Du var nylig finalist, med «Og det skjedde i de netter» i januar i år, men virker generelt mindre aktiv enn i oppstarten av Diktkammeret, stemmer det?

— Jeg var enormt aktiv i begynnelsen, og særlig i årene 2001 og 2002. Takker være Rangøys geniale søkesystem har jeg endelig fått oversikt over min egen gjøren og laden på kammeret, noe som også har betydd adskillig for kreeringen av nye dikt. Flere nye ting, har kommet til ved å gjøre bruk av fragmenter fra eldre dikt. Til sammen har jeg vært i finalen sju ganger, og vært månedens poet en gang før, for veldig mange år siden, sier Kjell Ivar, før han tar seg i det:

— Shit, nå forteller jeg mer enn jeg egentlig liker, men altså jeg synes det er utrolig stas å bli månedens poet, jeg elsker jo dette diktverkstedet, og setter utrolig stor pris på de mange glimrende poetene som er her! Det er et godt sted å være litt kry.  

Poetisk vekselbruk
2004 må sies å ha vært et merkeår i Kjell Ivar Sandviks liv, da han ga ut diktsamlingen «Alternativt forlate hverandre» og Dylan-gjendiktningen «Bob Dylan - en vei til din dør».

— Det å dobbeldebutere i 2004 oversteg alt hva jeg hadde drømt om. Jeg hadde som mål å komme ut med én bok, en eller annen gang i livet, det var det hele, og det ville også vært mer enn nok. Etterpå var jeg fornøyd, og egentlig litt mett på å dikte, men da må man huske på at jeg har drevet med diktskriving i veldig mange år, uten å komme gjennom nåløyet. Jeg har fått rimelig gode uttalelser fra både Gyldendal og Aschehoug i meget ung alder, uten at jeg noen gang lyktes med å få noe utgitt. Og begge debutbøkene tok nærmere tre år å få helt på plass. Så det er jo tungt arbeid også, og jeg gikk tom etterpå. 

— Hva har skjedd siden dobbeltdebuten? 

— Etter 2004 har jeg nok prøvd å dikte av og til, men egentlig kom jeg frem til at jeg antagelig hadde mistet evnen, delvis på grunn av at andre ting krevde meg mye, ikke minst jobb og familieliv.

— Ja, hva jobber og driver du med?

— Utenfor Diktkammeret og skrivinga har jeg fullt opp med hagearbeid, etter at vi nylig har flytta fra rekkehus til hus. Har brukt hele denne sommeren på et rart vekselbruk mellom hagearbeid og poesi faktisk, i tillegg til at barn, som jeg har flere av, krever sitt. Jeg jobber ellers i Riksrevisjonen, og arbeidet der er både givende, og meget krevende.  

— Jobber du systematisk og målrettet mot nye utgivelser, eller har andre prioriteringer eller prosjekter overtatt?

— Ja, jeg jobber målrettet, og har ambisjoner, ja, men å snakke om nye utgivelser, nei, det tør jeg ikke. Drømmen om et eller annet er levende igjen, og fra nyttår har jeg vært inne i en veritabel skrivestorm, som ikke minst har tatt meg selv på senga. Jeg prøver møysommelig å bygge opp et manuskript, men jeg øver meg i å være tålmodig også, noe som ikke faller meg så lett.  
 
Skatter på kammeret
Det er hyggelig å støte på Kjell Ivar Sandvik etter flere års fravær, synes juryen. Litt som å treffe på en kjenning fra en by man en gang har bodd i.

— Hva er det ved Diktkammeret som gjør at du nå har vendt tilbake?

— Strengt tatt er det ikke tid i livet mitt til dette, men jeg stjeler meg tid, fordi jeg igjen føler at skrivingen er viktig for livet — i tillegg er det noe så lite konkret som at jeg har kjent meg inspirert. Kanskje en hovedgrunn til at jeg vendte tilbake er at jeg begynte å lese lyrikk igjen. Jeg hadde ikke sluttet med det, men nå ble jeg igjen oppslukt. Og det kan jeg si helt bestemt: Uten å lese mye lyrikk, hadde det aldri blitt noe sus over min egen skriving, jeg er avhengig av impulser fra andre. Igangsettere.

Han gir — i hvert fall indirekte — en rekke lesetips:

— Før jeg kom inn på kammeret igjen ved nyttår, hadde jeg begynt å lese om igjen poeter som har fulgt meg i hele mitt voksne liv: Rimbaud, Sverdrup, Hofmo, Dragseth,Vindtorn, Besigye, Sylvia Plath, Pia Tafdrup, Walt Whitman, for å nevne noen som hver på sin måte har hatt  langvarig betydning for meg. De influerer meg, viser meg hva som er mulig, hva et dikt kan være. Jeg har også hatt utbytte av  for eksempel av lytte til Patti Smith. Energien tiltaler meg, og det shamanaktige over hvordan hun foredrar sine tekster. Men notabene: Av og til skrives det utrolig flott poesi på Diktkammeret, og en av de aller viktigste potene for meg, totalt sett, er Kjersti Bjørkmo, som jeg opplever er noe av en skatt. Cecilie Østreng er en annen nyere stemme jeg følger med stor interesse, innimellom fornemmer jeg at hun er underveis til å finne opp et nytt poetisk språk.

Vi takker for tipsene, tankene og diktet, og begrunner valget som følger:

Merkeleg, magisk
Eit av dei mest fascinerande bidraga dikt kan gje oss, er at det i løpet av nokre få linjer, kan skape eit lite univers, eit landskap, nokre menneske, rørsler, kommunikasjon, og så avslutte det heile utan å forklare, bortforklare, analysera. Likevel får poesien sine verkemiddel eit dikt som dette til å stå fram som ei utdjuping, ei innsikt, eit nytt blikk på det kjente. Tittelen og dei to siste linjene står i ein merkeleg, nærast magisk samanheng med kvarandre. Kva vil det seia at alt vert tydeleg? Kva er det ein høyrer når ein legg øyra mot jorda? Kan ein leggje øyra mot jorda og ha begge beina på jorda samstundes? Kvifor får ikkje mannen sagt noko når kvinna sine lepper «beveger seg hurtig»? Du veit kanskje svaret. Det diktet veit, er kvar orda skal stå når ein spør og kvar øyra bør vera når ein lyttar etter eit svar av stillheit.

For juryen,
Helge Torvund

Nyhet! Siden vi i juni lanserte et spill nytt søkeverktøy i Diktkammeret (levert av poeten Øyvind Rangøy), er det nå lagt til to funksjoner til: Søk blant månedens dikt, og søk blant finalediktene! Valgene ligger i den første menyen fra venstre, i pilmenyen etter «Søk etter». God fangst! 

DIKT I DAGBLADET: Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladets diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er forumet for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Torvund, Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladet (med forbehold om lengde). Én finalist fra hvert forum blir også kåret til månedens poet.
• I tillegg tilbys Dikt.no, et skriveverksted der det er åpent for flere sjangere.
• Les også: Helge Torvunds leksjoner, oppdatert!

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange kammerpoeter har etter hvert debutert i bokform, og det er laget tre bøker i tilknytning ti kammerne:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta. Vinnere fra videregående» (Gyldendal 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave for Diktkammerets første ti år (Samlaget 2011)

Arnardo er Norges Cirkus, ifølge inngangspartiet da gjestet Oslo våren 2012. Foto: Maria Børja
Arnardo er Norges Cirkus, ifølge inngangspartiet da gjestet Oslo våren 2012. Foto: Maria Børja Vis mer