Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Joda, det er mulig å elske en robot

Prøv selv i «Machinarium».

|||DET VESLE tsjekkiske spillstudioet Amanita Design står bak to av de mest oppsiktsvekkende flashspillene på nettet, «Samorost» og oppfølgeren.

I disse pek-og-klikk-spillene råder en magisk og mystisk stemning som effektivt trekker deg ut av hverdagens jag til et sted der hjerne og sjel kan få litt velfortjent massasje.

Etter å ha laget småspill for både skogiganten Nike og bandet The Polyphonic Spree, er Amanita endelig ute med sitt første fullformats spill, «Machinarium».

OG FOR ET SPILL dette er blitt. Her følger vi en liten robot som er blitt kastet ut av byen av de store, slemme robotene.

Der vi på veien inn i byen igjen får oppleve en historie om kjærlighet og omsorg roboter imellom, er det ikke fritt for at også vi spillere vil føle et og annet for den vesle roboten.

Innimellom stopper roboten opp og dagdrømmer, og i de animerte tankeboblene får vi innblikk i både lykkelige stunder med en yndig jenterobot, men også hvordan de tre slemme robotene i spillet altfor lenge har herset med dem som er mindre enn seg. Noe som må stoppes, en gang for alle.

DET HELE FORTELLES på en subtil, men megetsigende måte. Det er ingen samtaler i tradisjonell forstand i spillet, men du forstår raskt hva de forskjellige robotene du møter underveis har behov for - enten i form av utseende, mimikk eller uttrykte ønsker via tankebobler.

I den vakre verdenen «Machinarium» skildrer er altså ikke robotene bare tankeløse metallklumper, men individer som har en egen og fri vilje, til tross for at de også utfører jobben de er satt til å gjøre med ståldisiplin.

1

De som har sett «Wall-E» skjønner raskt hvilken effekt følelesladne roboter kan ha på tilskueren. Når dette attpåtil kombineres med robotenes iboende forutsigbarhet, dannes grunnlaget for noen ordentlige fine spillgåter.

FRA FØRSTE STUND er det klart at «Machinarium» trekker mange veksler på «Samorost»-spillene. Her er alt håndtegnet, og for å komme videre må du finne gjenstander som du senere må bruke for å løse oppgaver.

Men strødd rundt i spillet er også mer tradisjonelle gåter, som der du må skyve brikker i rett rekkefølge eller slå en annen robot i bondesjakk.

Det er ikke lett å vite nøyaktig hva du skal gjøre hvor, ettersom gjenstandene eller områdene ikke aktiveres med muspekeren før du er i nærheten av dem.

Dette er en ekstra utfordring i «Machinarium» ettersom roboten kan strekke seg i høyden eller krympe sammen, så det gjelder å ha ha øya med seg på skjermen - noe som i mine øyne ikke gjøre noe med den gjennomgående fascinerende og detaljrike grafikken.

SPILLET ER IKKE en actionspekket affære, og dermed ikke for alle. Her går alt i et bedagelig tempo der du kan løse oppgavene i ro og mak - noe som også understrekes av den atmosfæriske musikken.

Om du likevel ikke har tålmodighet til å finne ut av gåtene av deg selv, kan du få et lite hint ved å trykke på en knapp — og dersom det ikke er nok kan du ved å spille et lite minispill få hele løsningen servert.

SPILLET ER KUN tilgjengelig for nedlasting på Pc og Mac, noe du kan gjøre direkte på machinarium.net for en drøy hundrelapp. Det er noe du absolutt bør ta deg råd til.

Joda, det er mulig å elske en robot

Og om du vil teste de første sekvensene av spillet med en gang, kan du gjøre det i denne demoen, direkte i nettleseren. Om du vil prøve de tidligere spillene til Amanita Design, kan du gjøre det gratis på 123 Spill.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media