JEG OGSÅ: Skuespiller Alyssa Milano utløste et skred av bekjennelser med emnetaggen #metoo som også har vært mye brukt i Norge. Er vi ikke så likestilte som vi tror vi er? REUTERS/Carlo Allegri/File Photo
JEG OGSÅ: Skuespiller Alyssa Milano utløste et skred av bekjennelser med emnetaggen #metoo som også har vært mye brukt i Norge. Er vi ikke så likestilte som vi tror vi er? REUTERS/Carlo Allegri/File PhotoVis mer

Sextrakassering og overgrep

Joda, det var en naken mann som lå der og spradet på mobilen min

Det er ikke bare mektige menn som gjør det.

Kommentar

Emnetaggen #metoo, jeg også, dukket nylig opp i kjølvannet av Harvey Weinstein-skandalen; Hollywood-mogulen som forgrep seg på et utall kvinner før han ble blottlagt og utstøtt fra en industri som lever av å misbruke kvinner.

Skuespilleren Alyssa Milano oppfordret kvinner som hadde opplevd noe liknende å markere det med en enkel emnetagg i sosiale medier, for å vise omfanget.

Det var ikke lite. Etter kort tid var #metoo den mest brukte emnetaggen på twitter og trender fortsatt etter en uke, også i Norge.

Det mest påfallende er hvor udramatisk fortellingene er; som om trakassering og overgrep er noe kvinner må regne med og takle som best de kan. På trikken, på jobben, ute på byen, på vei hjem fra byen, på landet, på fjellet, ja, til og med ved universitetet i Stavanger. Og for ikke å glemme, i sosiale medier.

Selv i et land som ustoppelig blir kåret til verdensmester i likestilling, er mange kvinner utsatt for en jevnlig kloakk av sjikane som går på kjønn og sex, skal vi tro de som nå deler sine erfaringer.

Er det virkelig så ille? Jeg tror det er verre. Dette er selvsagt bare toppen av isberget. Hvor mange kvinner tror du egentlig har adgang til twitter for å fortelle sin historie om overgrep?

Kvinner som er i sosiale medier, finner seg stort sett i slike ting som dette her med et skuldertrekk og en latter:

Forleden åpnet jeg en melding på mobilen og siden jeg har kommet i en alder hvor jeg trenger lesebriller, måtte jeg dessverre myse for å fokusere. Jammen var det ikke en naken mann som lå der og spradet under fullt navn og nummer. Enda en gang.

Hva er det med menn og penisbilder? Det er ingen normale kvinner som vil ha fremmede peniser på mobilen sin en tirsdag morgen, tro meg. Vi har nok med å rekke bussen og komme oss på jobb. Så slutt med det.

Og slutt med å true med penis. Det gir penis et dårlig rykte.

Jeg har til gode å høre om kvinner som sender fremmede menn bilder av egen vagina som en trussel. Ingen av mine mannlige kolleger har mottatt bilder av nakne kvinner som er rasende på kommentaren deres og viser det ved å strutte en brystvorte i fleisen på dem.

Eller deler sine sexfantasier med dem.

Eller opplevd at kvinner truer med å voldta dem som straff for meningene deres.

Det skjer ikke. Det skjer dessverre ikke så ofte at kvinner en gang tar kontakt skriftlig, langt mindre med nakenbilder. Menn henvender seg kontinuerlig, hovedsak skriftlig, men enkelte mener også at det er passende å legge ved bilde av penisen sin når de henvender seg til kvinner.

Jeg er av og til usikker på om det er deres egen.

Men kvinner som ikke jobber i min og andre synlige bransjer, som er akademikere, bankfolk, jurister, lærere, stort sett kvinner som har en puls, de har opplevd å bli truet og trakassert av ingen annen grunn enn at de er kvinner.

En del er anekdotisk bevis, som også må anerkjennes, men overraskende mange forteller at de har gått til politianmeldelse uten annet resultat enn at politiet har skremt ham til å slutte trakasseringen.

Dette er et mannsproblem, har mange sagt i etterkant av aksjonen i sosiale medier. Nei, det er det ikke. Det er alles problem når overgrep og trakassering foregår. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere menn står opp.

Hadde kvinner forgrepet seg på menn slik menn forgriper seg på kvinner, hadde jeg ikke bekymret meg for kvinners dårlige rykte. Jeg hadde kjempet for å få en slutt på det.

Erkjennelsen av at dette har med ulikestilling, maktforhold og kjønn å gjøre er et første steg.

Det mest påfallende med aksjonen #metoo er ikke at så mange har vært utsatt for Weinsteins overgrep uten å fortelle om det før nå, selv om det i grunnen sier det meste om overgrep når superstjerner og Oscar-vinnere holder kjeft i skam og frykt for overgriperen. Det påfallende er at så mange vanlige menn antar at de er født med det samme privilegiet som Weinstein misbrukte.

Det er ikke et rikmanns- eller sjefsprivilegium. Det er et mannlig privilegium som enkelte har større tilgang til enn andre, men ingen menn føler seg unntatt.

Mange har spurt meg opp gjennom åra om hvorfor vi i pressen sjelden skriver om politikere og ledere som oppfører seg svinete mot kvinner. Ett overgrep ble jo mye omtalt og mannen sitter nå i regjering, så det er en del av svaret. Overgrep mot kvinner anses ikke så alvorlig at det er karrierehemmende, tross alt. Det hadde vært noe annet om han hadde snytt på skatten.

Et annet svar er at en slik oppførsel kan være vanskelig å dokumentere. Kilder er ofte tilbakeholdne av samme grunn som Weinstein overlevde i tiår uten å bli avslørt. Når han til slutt blir det, strekker folk armene i været og hyler; han er et monster. Han er ikke lenger en av oss.

Men det er jo nettopp problemet. Han er en av oss. Hvis vi ikke aksepterer det, klarer vi aldri å ta tak i en av de mest dødelige privilegiene i historien.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook