Jødehatet i morsmelken

Negative fordommer og stereotypier om jøder var heller regelen enn unntaket i det protestantiske Norge i 1814.

SÅ JØDENE SOM HATEFULLE: «Grunnlovens far» Christian Magnus Falsen anså jødedommen for å være en hatefull religion, og jødene som en politisk femtekolonne som bar hat til sine kristne vertsnasjoner, skriver kronikkforfatteren.
SÅ JØDENE SOM HATEFULLE: «Grunnlovens far» Christian Magnus Falsen anså jødedommen for å være en hatefull religion, og jødene som en politisk femtekolonne som bar hat til sine kristne vertsnasjoner, skriver kronikkforfatteren. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NRK-sketsjen om Grunnlovens §2, også kjent som jødeparagrafen, under åpningen av 200-årsjubileet på Eidsvoll vakte reaksjoner. Frimodig undring om hvorvidt jødene virkelig kunne være så farlige, blir møtt med overbærende latter av Grunnlovens hovedforfatter i Atle Antonsens skikkelse.

Slik påminnes vi om at negative fordommer og stereotypier om jøder heller var regelen enn unntaket i det protestantiske Norge i 1814. Jødeparagrafen ble da også vedtatt med 103 mot 7 stemmer. Betyr så dette at eidsvollsmennene var antisemitter? La oss kikke litt nærmere på argumentene som ble framført for og imot jødedom og jødisk innvandring til Norge for 200 år siden. Frykten for jøder og jødisk innvandring bygget hovedsakelig på tre forhold: Handel, vandel og en jødisk Messias.

For det første anså man jødene for å være en økonomisk trussel. Med sine økonomiske evner kunne de utmanøvrere norske handelsfolk og til og med skaffe seg kontroll over statsfinansene. Hardangerpresten og stortingsrepresentanten Niels Hertzberg var selv blant dem som hadde stemt for utestengelsen av jødene i 1814. Som ung teologistudent i København hadde han vært i kontakt med fattige danske jøder, som i mange tilfeller livnærte seg av tigging, husering og handel med brukte gjenstander og klær (såkalt sjakring). Som eldre mann, nesten blind og på terskelen til døden, skrev Hertzberg i 1841 et vitnesbyrd hvor han prøvde å finne en forklaring på den motviljen han selv og hans generasjon hadde følt mot jødene: et hat «sugd inn med modersmelken».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer