VILLE IKKE HA JØDER: Oscar Wergelands maleri fra 1880-årene ble basert på portretter av en rekke av Eidsvollsmennene, portretter som i stor grad henger i Eidsvollsbygningen i dag. Det ble ikke plass til alle 112 på bildet, men man kan se bl.a. Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie framme på podiet. Nicolai Wergeland står nede ved døren.
VILLE IKKE HA JØDER: Oscar Wergelands maleri fra 1880-årene ble basert på portretter av en rekke av Eidsvollsmennene, portretter som i stor grad henger i Eidsvollsbygningen i dag. Det ble ikke plass til alle 112 på bildet, men man kan se bl.a. Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie framme på podiet. Nicolai Wergeland står nede ved døren.Vis mer

«Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget»

Under riksforsamlingens Grunnlovsbehandling kom paragraf 2, siste punktum, til å lyde slik: «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Eidsvollsmennene ville ikke vite av dem.

Meninger

Men hva betyr «fremdeles»?

Hans Fredrik Dahl har gjort gjeldende at man ved valget av adverbet «fremdeles» ville poengtere at den rådende tilstand skulle fortsette. Og den tilstanden var ikke utpreget streng. Lover og forordninger la riktignok hindringer for jødenes adgang til og opphold i tvillingrikene, men Christian Vs norske lov (1685) tillot jøder å komme inn i landet mot leidebrev.

Dahl mener at bruken av adverbet «fremdeles» i § 2 er betydningsfull, og at historikere har vært lite tilbøyelige til å være opptatt av mulighetene for en betydningsglidning. Men bruken av ordet «fremdeles» viser, mener Dahl, at Grunnlovsfedrene uttrykkelig ville betone forbindelsen til praksis og rettstilstand før 1814. Det som hadde vært, skulle vare ved. De bestemmelser om jødenes adgang som administrasjonen i København la til grunn, var imidlertid ikke entydige, og embetsmennene var ofte i villrede om hvilke unntaksbestemmelser som gjaldt.

Samtidig pågikk det i Danmark et arbeid for å sikre jødene større borgerlige rettigheter. Kort sagt, det blåste noen liberale vinder, men de slo i begrenset utstrekning inn blant representantene på Eidsvoll. Det finnes kildegrunnlag for Dahls tolkning av ordet «fremdeles» i 1814. Byfogd Gregers Wulfsberg bekrefter den i sin dagbok fra Eidsvoll, og det samme gjør et annet samtidsvitne, dikterfaren Nikolai Wergeland. I et tilbakeblikk i 1840-årene hevder han at ved å bruke «fremdeles» ville man understreke at man i 1814 siktet til rådende bestemmelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Fremdeles» betyr således 'nå som før', ' som hittil'. La oss ta en titt på ordet «fremdeles», det har en historie. I moderne norsk er det entydig, det blir brukt om noe som har vart og ennå varer ved, dvs. det opptrer i betydningen 'nå som før, stadig vekk, fortsatt' . Dette er den betydning som er forutsatt ovenfor, og som er den eneste som er i omløp i dag. Vi kan nummerere den med (1) for henvisningens skyld.

Men så finnes det en annen betydning, nemlig (2) 'heretter, fra nå av'. Jeg skal sitere Johan Herman Wessel («Kjærlighed uden Strømper»); et stykke ut i følgende sitat påtreffer vi ordet «fremdeles»: «Jeg mig udbeder ... At fra en meere Riig / Hvad Grete eller du efterdags vil røve,/ Hvad Grete eller du fremdeles kan behøve.» (FEVs uth.)

Her betyr «fremdeles» 'heretter', 'etter dette', 'fra nå og framover' (betydning (2)). I mer omstendelige vendinger kan betydning og funksjon beskrives slik: «Fremdeles» angir en tilstands inntreden på nærværende tidspunkt og dens fortsettelse i den kommende tid. Denne bruken av «fremdeles» er ukjent i dag, men den er tilstrekkelig belagt i den dansk-norske litteraturen fra 1700- og 1800-tallet.

Wessel er alt nevnt, jeg kunne også nevne sitater fra gamle bibeltekster, f.eks. Christian Vis bibel (1740); det var den som Eidsvollsmennene leste i og var fortrolig med. Et eksempel: «dit Navn skal ikke fremdeles kaldes Jakob, men Israel.» (Senere ble det ordlyden endret til «herefter ikke».) For øvrig kan det nevnes at svensk «framdeles» ennå i dag kan forekomme i betydning (2) — altså synonymt med «efter detta».

Jeg tør ikke være skråsikker, men det er trolig — iallfall mulig - at Grunnlovsfedrene (noen av dem) holdt seg til «fremdeles» i en betydning som i dag er fremmed, men som i 1814 ennå kunne være gangbar, altså (2). I så fall må jødebestemmelsen i den vedtatte Grunnloven kunne parafraseres slik: 'Jødene skal ikke ha adgang til riket, og denne regel skal gjelde fra nå av.'

Som nevnt skjedde det i eneveldet Danmark-Norge i mannsaldrene forut for 1814 en viss liberalisering av bestemmelsene om jødenes adgang. Flere av dem som på Eidsvoll stemte for å opprettholde adgangsforbudet, henviste uttrykkelig til den noe mer liberale tilstand som rådde. Disse representantene ville at bestemmelsene skulle fortsette i det samme spor.

Nikolai Wergeland, som i 1814 stemte imot at «mosaiske Troesbekjendere» skulle få adgang til riket, men senere ombestemte seg, forsvarte sin holdning på Eidsvoll under henvisning til at det handlet om en videreføring av en gammel tilstand. Altså ingen skjerpelse. Men hvis «fremdeles» i jødeparagraf skal oppfattes i henhold til (2) ovenfor, altså i betydningen 'etter dette, fra nå av og framover', brytes denne forbindelsen til den rådende tilstand. Nå er det en ny rettsregel som institueres.

Uansett — med paragraf 2 i Eidsvollsgrunnloven fikk vi en entydig bestemmelse. Den var rigorøs og intolerant. Enda mer rigorøs og intolerant blir den hvis man tolker «fremdeles» i henhold til betydning (2) ovenfor.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook