DEBATT

«Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget»

Under riksforsamlingens Grunnlovsbehandling kom paragraf 2, siste punktum, til å lyde slik: «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Eidsvollsmennene ville ikke vite av dem.

VILLE IKKE HA JØDER: Oscar Wergelands maleri fra 1880-årene ble basert på portretter av en rekke av Eidsvollsmennene, portretter som i stor grad henger i Eidsvollsbygningen i dag. Det ble ikke plass til alle 112 på bildet, men man kan se bl.a. Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie framme på podiet. Nicolai Wergeland står nede ved døren.
VILLE IKKE HA JØDER: Oscar Wergelands maleri fra 1880-årene ble basert på portretter av en rekke av Eidsvollsmennene, portretter som i stor grad henger i Eidsvollsbygningen i dag. Det ble ikke plass til alle 112 på bildet, men man kan se bl.a. Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie framme på podiet. Nicolai Wergeland står nede ved døren. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Men hva betyr «fremdeles»?

Hans Fredrik Dahl har gjort gjeldende at man ved valget av adverbet «fremdeles» ville poengtere at den rådende tilstand skulle fortsette. Og den tilstanden var ikke utpreget streng. Lover og forordninger la riktignok hindringer for jødenes adgang til og opphold i tvillingrikene, men Christian Vs norske lov (1685) tillot jøder å komme inn i landet mot leidebrev.

Dahl mener at bruken av adverbet «fremdeles» i § 2 er betydningsfull, og at historikere har vært lite tilbøyelige til å være opptatt av mulighetene for en betydningsglidning. Men bruken av ordet «fremdeles» viser, mener Dahl, at Grunnlovsfedrene uttrykkelig ville betone forbindelsen til praksis og rettstilstand før 1814. Det som hadde vært, skulle vare ved. De bestemmelser om jødenes adgang som administrasjonen i København la til grunn, var imidlertid ikke entydige, og embetsmennene var ofte i villrede om hvilke unntaksbestemmelser som gjaldt.

Samtidig pågikk det i Danmark et arbeid for å sikre jødene større borgerlige rettigheter. Kort sagt, det blåste noen liberale vinder, men de slo i begrenset utstrekning inn blant representantene på Eidsvoll. Det finnes kildegrunnlag for Dahls tolkning av ordet «fremdeles» i 1814. Byfogd Gregers Wulfsberg bekrefter den i sin dagbok fra Eidsvoll, og det samme gjør et annet samtidsvitne, dikterfaren Nikolai Wergeland. I et tilbakeblikk i 1840-årene hevder han at ved å bruke «fremdeles» ville man understreke at man i 1814 siktet til rådende bestemmelser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer