Jødinnen Judith - enda en antihelt

Drepte Judit en helt da hun halshogde Holofernes?

BOK: «Jeg ble det jeg ikke er.

Jeg ble en heltinne og en levende

legende.»

Disse ordene tillegges Judit, jødinnen som reddet sitt folk fra assyrerhæren ved å halshogge hærføreren Holofernes, i Miro Gavrans omdiktning.

Modernisert

Judits heltedåd er omtalt i de apokryfe skriftene; i den gammeltestamentlige «Judits bok». Hun er en feiret skikkelse gjennom hele kunsthistorien, der Caravaggios versjon fra 1598, maleriet «Judit halshogger Holfernes», er den mest kjente.

Nå har den kroatiske dramatikeren Miro Gavran bidratt med ny variant, modernisert til en ukebladversjon der Judits begjær også i rettes mot hennes tjenestekvinne, Sjua. Og der Holofernes er forvandlet til tidenes gentleman.

Den bibelske Judit grep inn i den babylonske kong Nebukadnesars krigstokt på 500-tallet f.Kr. Under Holofernes' ledelse erobret assyrerhæren land etter land, drepte alle som gjorde motstand og ødela deres helligdommer. Da hæren sto foran Betylua på vei mot Jerusalem, rustet israelerne seg kamp. Byen ble forsøkt sultet ut og var i ferd med å overgi seg, da den gudfryktige enken Judit påtok seg å gå til fiendens leir, overliste deres leder og drepe ham. Judit drepte Holofernes etter at han hadde drukket seg sanseløs, og vendte tilbake til Betylua med hans hode i en sekk, hvorpå assyrerhæren flyktet i redsel.

I Miro Gavrans versjon er det Judit selv som forteller, i en skriftlig form som ikke må offentliggjøres før hennes død. Her framgår det at hun dør i ensomhet, full av ruelse for at hun har drept den eneste hun har elsket: «Det var ikke jeg som reddet Betylua og Judea fra assyrerne. Det som reddet dem, var en manns kjærlighet.»

Oppreisning

Holofernes har nemlig elsket henne ridderlig i tre netter, hvisket henne betroelser om sin fattige barndom og sin politiske aversjon mot Nebukadnesar, og gitt henne nytelser hun ikke ante fantes. Han er til og med så storartet at han forstår at hun skal forråde ham og lar henne gjøre det. Æres den som æres bør, har Gavrans Judit øyensynlig tenkt, idet hun gir mannen med det brutale ryktet sin skriftlige oppreisning. «Kor e' alle hæltene,» tenker jeg.

Til forlagets ære skal det nevnes at de etter Miro Gavrans tekst gjengir utdrag fra den autentiske «Judits bok». Så kan enhver vurdere gehalten.