Jødisk skyldfølelse

En bok som «Girondinernes natt» blir gjerne målt annerledes. Slike bøker får bære byrden av å være dokumenter for ettertida, fortalt av dem som fikk føle grusomhetene på kroppen. De blir lest og tillagt verdi som slike dokumenter, ikke som skjønnlitterære verk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Derfor blir det paradoksalt at «Girondinernes natt» er skrevet av en forfatter som ikke opplevde det helvetet han beskriver. Men jøden Jacques Presser har likevel en historie som setter hans fortelling i et spesielt lys. Ved krigsutbruddet hadde historikeren Presser skrevet flere bøker.

I 1943 ble hans kone arrestert. Sporene etter henne sluttet i leiren Westerbork. Selv gikk han i dekning. Seinere skrev han flere historiebøker, og diktsamlinger og detektivromaner under psevdonym. I 1950 fikk han i oppdrag å skrive historien om de nederlandske jødenes undergang, men arkene ble liggende blanke, helt til han sju år seinere lot seg overtale til å delta anonymt i en konkurranse om årets bok. I 1957 kom dermed «Girondinernes natt» som gavebok under den årlige bokuka i Amsterdam, og for denne boka ble han tildelt landets høyeste litteraturpris, Van der Hoogt-prisen. Presser døde i 1970.

Jeg-form

«Girondinernes natt» ble Pressers forsøk på forsoning med skyldfølelsen som fulgte tapet av hans første hustru, og sånn sett er det en svært personlig og selvopplevd bok, selv om Presser bare kjente forholdene i Westerbork fra sine studier etter krigen. Historien er skrevet i jeg-form, proppfull av litterære sitater, skrevet i leiren Westerbork, av den intellektuelle Jacques som i et forsøk på å redde sitt eget skinn, lar seg verve som leirpoliti, hvis oppgave bl.a. er å bestemme hvem som hver uke skal sendes til Auschwitz.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer