Jødiske erfaringer i relieff

Erfaringen av å være jøde, til ulike tider og på ulike plasser, er ikke et overraskende motiv for en ung jødisk forfatter, født i New York og bosatt i Jerusalem.

Nathan Englanders samling med ni noveller handler alle om at man er utenfor som jøde, enten i forhold til verden eller i forhold til egen tro og kultur. Han begynner med en novelle om stalinisttidas utrenskning av jødiske intellektuelle. Her er det den jødiske forfatteren, tradisjonen med jødene som historiefortellere, Englander griper fatt i. Han skriver seg selv godt inn i tradisjonen med store jødiske forfattere fra vårt århundre, som Isaak Bashevis Singer, Philip Roth, Bernard Malamud og Saul Bellow. Kanskje er han ikke direkte nyskapende i så måte, men glitrende gode er disse novellene, morsomme, melankolske og vakre, med et skarpt blikk for poengene som kan heve og fordype deres innhold. Den andre novellen er for eksempel en galgenhumoristisk fortelling om en gruppe jøder som på vei til utryddelsesleirene havner på feil tog og ender opp som akrobater med en tropp varietéartister.

Skarpe observasjoner

Lest som en helhet gir Englanders noveller - med alle forbehold - muligens et slags tverrsnitt av en jødisk erfaring i moderne tid. I hovedbolken av novellene er handlingen lagt til dagens amerikanske storbysamfunn.

Englanders stil er ren og klar, med skarpe observasjoner av det å skulle forene en tilværelse fundert på eldgamle religiøse lover og forordninger med livet i en moderne verden.

Han får fram dette på en forbilledlig måte, med fortellinger som spiller på de situasjoner og konflikter som kan oppstå når man for eksempel som fattig rabbiner med ubetalte regninger, i juletida tar jobb som julenisse på et kjøpesenter. I «Parykken» handler det om skjønnhetsidealer som kolliderer, og i den rasende festlige novellen «Gilgulen i Park Avenue», finner en middelaldrende finansanalytiker plutselig seg selv besatt av en jødisk ånd og legger dermed om livet sitt fullstendig, men ikke uten motstand fra omgivelsene.

Melankolsk

Det er fortellinger med enkle, men talende situasjoner Englander benytter seg av, når han stiller den jødiske kulturen opp mot en urban kultur. Dette understrekes særlig når han i flere av novellene bruker de ortodokse jødiske miljøene som utgangspunkt. Her oppleves kravene til riktig levevis som innskrenkende og undertrykkende, i «Gjenforeningen» rent ut ekskluderende.

Selv blant sine egne settes man utenfor. Den jødiske erfaringen synes for Englander å vise seg i at man som jøde alltid ser seg selv i relieff.

Samlingen avsluttes med to vidt forskjellige tekster fra dagens Jerusalem. I tittelnovellen får en mann fra den ultraortodokse bydelen Mea Shearim, som ikke får tilfredsstillelse av sin kone, lov av sin rabbiner til å besøke en prostituert. En liten humoreske, som kontrasteres med den avsluttende novellen, hvor Englander beskriver hvordan det oppleves å leve med krig og terror like utenfor døra. Her går han ut av den fortellende tradisjonen og over i en virkelighet vi daglig får nyhetsmeldinger om. Slik knyttes novellene sammen, og forklarer kanskje hvorfor den melankolske grunnstemningen hos Englander og andre jødiske forfattere er så framtredende, tross deres ellers ofte overstrømmende fortellerglede.

<B>NYLIG PÅ NORGESBESØK:</B> Nathan Englander besøkte nylig Norge i forbindelse med lanseringen av novellesamlingen «Til lindring av pinefulle lyster».