Joe Lovano

Én italiensk tenor hyller en annen. Forsøksvis.

Tenorsaksofonisten Joe Lovano er amerikansk og en av jazzens p.t. mest respekterte. Etternavnet røper imidlertid tilhørigheten til de svulmende vokaltenorers hjemland, og her hyller han Enrico Caruso (1873- 1921) gjennom sobre versjoner av et dusin sanger som forbindes med den store napolitaner. «Vesti la giubba» , «O Sole Mio» og «Santa Lucia» inngår i repertoaret når Lovanos robuste tenortone opptrer i forskjellige omgivelser, fra det blåserdominerte, klassiske «The Opera Ensemble» dirigert av arrangør/orkestrator Byron Olson, via jazzensemblet The Street Band til småband med bl.a. Gil Goldstein og Joey Baron.

Hvor vellykket dette stileksperimentet egentlig er, er et åpent spørsmål.

Til tider låter det vakkert, til tider kuriøst, til tider corny - og antakelig må man være mer italiensk i hodet enn meg for å få noe annet enn glossy vellyd ut av Lovano & co. denne gangen.