Joe Strummer and the Mescaleros

Eks-Clash-eren sjarmerer meg i senk med skakk rock.

VIKTIG MELDING: Dette er plata Clash-fans bare må ha. Egentlig alle andre rockelskere også.

Jeg var temmelig nullstilt i forhold til eks-Clash-gitarist/sanger Joe Strummers soloutspill 13 år etter nedleggelsen av bandet. Men dra til London hvor fort jeg ble dratt inn i Strummers ærlige og rå gitar- og rytmeunivers. Uten at det er noen direkte sammenlikning, gir plata meg den samme luftige gitar- og perkusjonsvridde feelingen som Keith Richards viser på sine soloplater. Eller uhøytideligheten i Lou Reeds sound.



Noen artister har en ru overflate som gjør veien fra øregangene til hjertet kort. Joe Strummer er en slik en.

Låtene er melodiøse, ofte skranglete og skakke, de er ekspressive - og Strummer synger med en stemme som er rustikk, litt hjelpeløs, sliten og full av troverdighet.
Det er ikke vanskelig å høre The Clash-referansene med bl.a. reggae, men låtene er mer avslappede, likevel ikke uten nerve. Dette er en plate å bli glad i. Veldig glad i.