ÖLANDSKVARTETTEN:  Johan Theorins fjerde kriminalroman med handling fra Öland er nå ute på norsk.  Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
ÖLANDSKVARTETTEN: Johan Theorins fjerde kriminalroman med handling fra Öland er nå ute på norsk. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Johan Theorin virker like sliten som hovedpersonen

Intensiteten mangler i siste Ölandskrim.

ANMELDELSE: Johan Theorin er en av Skandinavias mestselgende krimforfattere, og det er helt fortjent. «Skumringstimen», den første boka i den såkalte Ölandskvartetten, er etter min mening en av de beste kriminalromanene som er skrevet i Skandinavia de siste årene. «Skumringstimen» ble etterfulgt at ytterligere to romaner fra Öland, «Nattefokk» og «Blodleie», og nå er den fjerde og siste her.

«Gravrøys» inneholder det som har blitt klassiske, theorinske ingredienser: naturen som kulisse, små elementer av noe overnaturlig - og et menneske som kommer fra fortiden med en uoppgjort sak. I sentrum av begivenhetene står den gamle sjømannen Gerlof Davidsson.  

Gerlof Davidsson

Johan Theorin virker like sliten som hovedpersonen

Gerlof er en utmerket hovedperson av flere grunner. De viktigste, rent krimtaktisk, er at han er nysgjerrig, han kjenner alle på Öland, han er historieinteressert - og han har god tid og blikk for detaljer. Gerlof er et helt menneske, og det samme kan sies om mannen som går under navnet Hjemvenderen, «en gammel soldat hadde vendt hjem til øya fra den store verden, en hevner som spredte skrekk omkring seg - og ingen visste hvem han var.»

Det øvrige persongalleriet er derimot ganske kjedelig og unødvendig stort. Blant annet dukker en kvinnelig DJ, som går under artistnavnet Lady Summertime, opp i historien. Hennes funskjon er vanskelig å bli klok på.            

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nåtidsfortellingen holdes i preteritum. I tillegg rulles det opp en grufull fortidshistorie som fortelles i presens, men noe særlig mer kan jeg ikke si om den uten å røpe viktige overraskelser.  

Sommer og grøss

Handlingen starter på midtsommeraften. Kanskje er det sommerens tilkortkommenhet som kulisse for skummel krim, kanskje er det det faktum at Johan Theorin nå har skrevet nærmere 2000 boksider om Öland. Jeg vet ikke, men til tross for at «Gravrøys» er en kompleks roman på nærmere 500 sider, får jeg likevel inntrykk av at den mangler noe av engasjementet og intensiteten som har preget de andre.

Tidvis glimter forfatteren til, men i lange passasjer er det hele nokså middelmådig. Særlig de første to hundre sidene lider av svak fremdrift og mangel på retning. Derfra og ut skyter handlingen riktignok fart, men ikke mer enn at konklusjonen må bli at dette er en middels krim til Theorin å være.

Handlingen utspiller seg sommeren 1999. Gerlof bor på aldershjem, men drar så ofte han kan ned til sin hytte. Han er dårlig til bens og registrerer med vemod at kreftene er i ferd med å ta slutt. «Han hadde overlevd hele nittenhundretallet», skriver Theorin. Gerlof er sliten. Det er kanskje forfatteren også.