Johnny Marr & the Healers

Evig gitarhelt på bærtur.

CD: En utbredt misforståelse er at Johnny Marr egentlig ikke har vært særlig bra etter at The Smiths ble oppløst. At han har pleiet gitarlegendestatusen dårlig, og gjemt seg bak folkene han har jobbet sammen med. Feil! Brenn en «best of» av Marrs flotteste øyeblikk med The The, Electronic, Billy Bragg og Beth Orton, og du skjønner tegninga.

Så hvorfor han nå kaster sin gode smak og eksellente rykte på båten med denne soloplata er mildt sagt uforståelig. Han har vel behov for å se navnet sitt stort utenpå et plateomslag, da. Resultatet er uansett en usedvanlig seig og lite tiltalende grøt av lettpsykedelisk britrock et sted mellom et fomlende The Stone Roses og et uinspirert Oasis. Det varmer i hjertet å høre Marrs klassiske og svært elegante gitarløp her og der, men det smerter desto mer at han kaster det bort på så uverdig materiale. Stygg sak!