Johnny Winter

Rå, men monoton bluesrock fra sliten gitarhelt.

CD: Johnny Winter (60) er sliten. At han er i stand til å spille inn sin etter sigende første plate med nytt materiale på nesten åtte år, er imponerende i seg selv. Og dessverre - bransjens mest kjente albino er en skygge av seg selv, både live og nå altså på plate.

Han har en tydelig signaturlyd, men teknisk blir gitarspillet enkelt og ensformig og en like stor klisjé som de platte kjærlighetstekstene på denne plata. Som vokalist har han enda større begrensninger, når han presser stemmen blir det både spinkelt og i overkant surt. Men et pluss for akustiske «That Wouldn't Satisfy», som viser en annen og mykere side av Winter - aleine på slidegitar. Og han er i hvert fall en ærlig bluesmann når han gjør opp status: «I've been playin' around for all these years / Making money and women and hearing the cheers»  ...

Men egentlig er dette bare litt trist.