OPP OM MORRAN: Avtroppende finansminister Sigbjørn Johnsen (AP) møter pressen ved statsrådboligen i Oslo tidlig mandag morgen før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2014. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
OPP OM MORRAN: Avtroppende finansminister Sigbjørn Johnsen (AP) møter pressen ved statsrådboligen i Oslo tidlig mandag morgen før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2014. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Johnsens store snubletråd

De påtroppende regjeringspartiene har snakket uendelig mye om mulige snubletråder i forslaget til statsbudsjett. Den virkelige snubletråden er budsjettet i seg selv.

Kommentar

Den som skal hoppe etter Sigbjørn Johnsen som finansminister har noe å strekke seg etter. 63-åringen fra Stavsjø i Hedmark har lagt fram tilsammen 10 forslag til statsbudsjett over en periode på 22 år. Han har taklet en bankkrise. Han har opplevd en jappetid og fått økonomien på rett kjøl igjen. Han har gjort comeback som finansminister etter noen år som fylkesmann i Hedmark. Det vervet skjøttet han samtidig som han ledet Pensjonskommisjonen som la fram forslag til ny folketrygd. Den er som kjent for lengst gjennomført og innebærer at hans jevnaldrende nå har muligheter til å velge om de vil pensjonere seg eller jobbe.

Sigbjørn Johnsen har skrevet bøker om sin oppvekst og barndom. Hans reise fra enkle kår til maktens tinde forklarer hans holdninger og hans framferd som finansminister. Få kan med større troverdighet insistere på at det er nødvendig å ha orden i økonomien, at det er viktig å spare i gode tider for å ha en buffer i krisetider. Under finanstalen til Stortinget, kunne vi høre at han et par steder tyknet i mælet. Det kan ha vært en liten høstforkjølelse, men jeg tror likefullt det var fordi han blir beveget og rørt når han trekker de lange historiske linjer som han selv har opplevd.

"Vi er blitt sterke ved å løse de store oppgavene sammen, heller enn hver for oss. Vi bygger landet sammen", sier Johnsen og henviser til det inntektspolitiske samarbeidet  med arbeidslivets parter, og spesielt til den store samfunnskontrakten som ble inngått på tidlig 1990-tall, som ble kalt "solidaritetsalternativet". De som hadde jobb og inntekt skulle vise moderasjon for at de som sto uten arbeid - og det var mange den gang - lettere skulle komme inn igjen i arbeidslivet.

Nå peker de fleste piler riktig vei. Ledigheten er lav, sysselsettingsveksten er høy. Skatteinntektene er formidable. Oljeinntektene likeså. Regjeringen "behøver ikke" bruke mer enn 2,9 prosent av formuen for å saldere budsjettet, mens handlingsregelen tillater 4 prosent. Avstanden mellom de to tallene er hele 54 milliarder kroner. I prinsippet kan Siv Jensen og Erna Solberg bruke så mye mer uten å bli anklaget for å ha brutt handlingsregelen. Men det vil være en så sjokkartet stor pengebruk at de ikke vil være i nærheten av dette. Et slikt taktskifte  i innfasingen av oljeformuen ville brutt med en ansvarlig linje.

Selvsagt vil den nye regjeringen kunne hevde at dette er hakk i plata fra Johnsen og hans partifeller, at de stadig hevder å være de eneste som fører en ansvarlig politikk. Men den rødgrønne regjeringen har gode resultater å vise til. Vi får vente å se hva Solberg og Jensen kommer opp med når de skal legge fram sin tilleggsproposisjon om snaue tre uker. At det blir synlige og merkbare endringer, er det ingen tvil om. Men nettopp den korte tida til å gjøre endringer gir en god unnskyldning for å vente med de store grepene til budsjettet for 2015, som den blåblå regjeringen skal legge fram uten noen forutgående skisse. Da får vi se om det er samsvar mellom løfter og realiteter.

Johnsen viste i går til politikken som en evighetsmaskin. "Politikken blir aldri ferdig, og vi blir aldri ferdig med politikken. De enkle løsningene finnes ofte i talemåter. Samfunnet står ikke stille - det endres. Fordi behov endres og fordi mennesker endres. Når en kø forsvinner, vil nye komme. Når noen krav blir innfridd, kommer nye" sa Johnsen til det nyvalgte Stortinget. Johnsen er jo selv eksempel på en politiker som ikke ser ut til å bli ferdig.

De nye regjeringspartiene er forsiktige i sine kommentarer i dag. Før har man gjerne slaktet budsjettforslagene på stående fot i Stortingets vandrehall. Men det er ikke valgkamp lenger. Velgerne er vunnet i tilstrekkelig antall. Nå trenger selv Frp-ere tid til å tenke seg om og regne på enkeltposter og motposter, inndekning og proveny.

Det er nye tider i politikken. Selv de uvørne av natur må se opp for snubletråder. Dem er det mange av i det framlagte budsjettet, simpelthen fordi det er snekret sammen på grunnlag av andre verdier enn dem den påtroppende regjeringen står for.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook