SEMIFINALISTER: Adam Douglas, Ida Maria og Didrik Solli Tangen skal konkurrere i joik og disco i lørdagens «Stjernekamp». FOTO: NRK
SEMIFINALISTER: Adam Douglas, Ida Maria og Didrik Solli Tangen skal konkurrere i joik og disco i lørdagens «Stjernekamp». FOTO: NRKVis mer

Joik på «Stjernekamp»: - Vi er selvfølgelig klar over at dette er et betent spørsmål

Benytter samenes sang for første gang på NRK-programmet.

(Dagbladet): For første gang i sangkonkurransen «Stjernekamp» på NRK, blir joik en av sjangrene. Lørdag kveld konkurrerer de tre gjenværende artistene Didrik Solli Tangen, Ida Maria og Adam Douglas i joik og disko.

Etter at finansminister Siv Jensen kledde seg ut som Pocahontas, startet en debatt om kulturell appropriasjon. Det vil si at personer fra en dominant kultur tar elementer fra en annen kultur, uten å ta hensyn til den historiske og politiske konteksten. For eksempel ved å bruke elementer fra kulturen i trender eller mote.

NRK opplyser til Dagbladet at de er klar over at noen er kritiske til at joik er en sjanger i «Stjernekamp».

Derfor har det vært helt avgjørende for valget av joik som sjanger, at NRK Sápmi har heiet på det fra første stund.

- Betent spørsmål

- Vi er selvfølgelig klar over at dette er et betent spørsmål i enkelte samiske miljøer og at det har vært reaksjoner. Men inntrykket er at det store flertallet i miljøet er stolte og glade over at joik nå skal presenteres i Stjernekamp, sier Unni Ødegård, prosjektredaktør i NRK.

Hun legger til at det er en selvfølge at de behandler joiken med respekt.

- Hensikten er jo nettopp å gjøre seerne kjent med joikens opphav og unike historie. Vi ønsker å overføre kunnskap om joik på en respektfull og engasjerende måte, sier Ødegård, og forteller at deltakerne har gått inn i det med ærefrykt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mer anerkjent

Kirsten Marit Olsen, nestleder i Joikernes forening Juoigiid Searvi, mener det er veldig bra at «Stjernekamp»-deltakerne skal prøve seg på joik.

- Joiken blir mer kjent og forhåpentligvis forstår folk at joik er en viktig del av samisk kultur. Den er veldig beskrivende, sier hun, og legger til at hun ikke har opplevd at noen har vært negative til det.

Hun opplever ikke dette som kulturell appropriasjon.

- Nei, dette oppleves ikke sånn. Vi er bare glade for at det blir kjent, og at folk kanskje begynner å joike. Og at joiken blir mer anerkjent, sier Olsen.

Sametingspresident Aili Keskitalo har tidligere uttalt at hun mener Siv Jensens bruk av indianerkostyme var helt smakløst. I en tekstmelding til Vårt Land skriver hun at hun vil se programmet først, før hun uttaler seg om NRKs bruk av joik.

I juli ga også joikeentusiasten Åsá Márgget Anti uttrykk for at hun var imot joik på «Stjernekamp», overfor NRK.

– Joiken er samenes eget produkt. Den er en av kjennemerkene til vår egen kultur. Joiken er ikke bare musikk. Den er også en måte å kommunisere på, som har et mye dypere innhold enn bare det å synge «hoi-la-loila», sa hun.

- Gledelig framgang

Artist Mari Boine synes det er veldig fint at norske artister på denne måten nærmer seg den samiske musikken og plasserer den ved siden av pop, rock, reaggea og opera. Selv er hun kjent for å ha blandet joik med rock.

- Jeg synes det er en gledelig framgang!, sier Boine til Dagbladet.

Heller ikke hun mener dette er kulturell appropriasjon, når det gjøres på riktig måte.

- Ikke når det gjøres med respekt for at det er en sjanger på lik linje med blues, rock og reggae. Kulturell appropriasjon er etter min mening når noen stjeler design blant annet, fra andres kultur og selger det kommersielt som sitt eget, og kaller det for sitt eget design uten respekt for det opprinnelige, sier hun.

Grønne samekofter

Boine mener det var kulturell appropriasjon da butikkjeden Kiwi kledde opp de ansatte i grønne samekofter, og når finsk turistindustri bruker falske kofter og kler ut folk som sjamaner med falske ritualer.

- Utveksling foregår hele tida, og har foregått siden tidenes morgen. Vi låner av hverandre, lar oss inspirere av hverandre og skaper noe nytt, fortsetter Boine.

Joiker Ánde Somby, som har opptrådt med joik siden 1976, er også glad for at joik nå blir en sjanger på det populære NRK-programmet.

- Jeg synes det er fint. «Stjernekamp» er også i de beste hender, sier han, og viser til at joikeren Johan Anders Bær er mentor for artistene.

Han mener derimot at debatten rundt Siv Jensens indianerkostyme har avdekket en uvitenhet blant folk om hvorfor urfolk reagerer på dette.

- Den uvitenheten har boblet opp som hatske utfall og hånlatter. I det samisknorske samspillet har vi bruk for gode møtepunkter, og jeg tror at joik på Stjernekamp kan være en myk og flott måte å gjenoppta en dialog, sier Somby.

Adam Douglas: - En ære

I USA har det over tid vært større fokus på debatten om kulturell appropriasjon enn det hittil har vært i Norge.

I kveld skal amerikanske Adam Douglas joike «Laila Stien» av Johan Anders Bær. Med fuzzgitar til.

- Å joike er noe helt nytt og ukjent for meg, og jeg synes det er fascinerende. Jeg måtte ha et krasjkurs i samisk kultur, sier Douglas.

Han er selv fra delstaten Oklahoma i USA, som alltid har vært viktig territorium for indianerne.

- Jeg har hele livet vært opptatt av hvor musikken kommer fra, sier Douglas.

Han har kommet til at det er greit å joike, selv om noen kan reagere på at de bruker joik i en sangkonkurranse.

- Jeg skjønner at noen kan synes det er ugreit. Noen sier at bare samiske folk kan joike. Men jeg synes det er greit fordi jeg vi gjør det med respekt, det er ikke noe tull og tøys. Det er en hyllest, og en ære å få prøve, sier Douglas.