Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Jokke-myten og den rituelle ølkastingen

En litt trist og litt fin liveplate som dokumenterer en norsk konsertinstitusjon.

||| ALBUM: Det er ingen tvil om at dette er uvurderlig dokumentasjon av et i grunnen skandaløst underdokumentert norsk band.

Hvis dette er det eneste ordentlige (dvs fullverdige flerspors) liveopptaket med Jokke & Valentinerne noensinne, må det ha betydd at ingen fant det interessant nok å forevige Joachim Nielsens band og låter i konsertsammenheng i noen av de tidlige, viktigere fasene til bandet.

Slik sett er dette å betrakte som framifrå kulturbevaring, en viktig tetting av et hull i Jokkes samlede bedrifter.

Ærlig liveportrett
Som plate er etterbruksverdien derimot mer diskutabel, kvaliteten på selve spillingen er ganske sjaskete og følelsen av «å være der» ikke spesielt påfallende, selv om det er et godt poeng å la disse opptakene komme ut relativt uredigert og «i fred» for etterarbeid.

Slikt gir, om ikke annet, et ærlig liveportrett av en mann, en låtskriver og et band som for lengst var på vei inn i mytenes solnedgang på dette tidspunktet.

Det humper og går gjennom et ganske uangripelig «best of»-repertoar, de fleste låtene slutter i langt høyere tempo enn de begynte, og Jokke selv harver av gårde på gitaren med en omtrentlighet som er like deler sjarmerende og frustrerende.

Her får vi på et vis høre Jokkes «Las Vegas-periode», geniet kan fornemmes bak den slitne liveframtoningen. Det er lett å bli litt trist over hvordan storheten svinner hen nærmest foran øynene på en.

Rituell ølkasting
Det viktigste med denne plata er derfor en tredje ting, nemlig at den er et snapshot av liveinstitusjonen Jokke.

Et rått, ufokusert øyeblikksbilde som forteller mye om hvilken rolle Joachim Nielsen fant seg i å spille for et publikum som kom på Jokke-konsert med klare forventinger om hva som skulle skje.

Det var noe tvangsmessig rituelt over den evinnelige ølkastingen mot scenen, og det var et landsomfattende folkekrav at Nielsen skulle leve opp til fyllikimaget gjennom en hel konsert.

Broren, tegneserieskaperen Christopher Nielsen, illustrerer dette med rørende presisjon i cd-heftet, der lokale «krefter» dukker opp backstage før konserten for å «fylle opp» Jokke med hjembrent før sirkuset skal begynne.

Mer vondt enn godt
Det er med andre ord en blandet fornøyelse å lytte gjennom «Levende (så lenge det varer)».

«Levende (så lenge det varer)...»

Jokke & Valentinerne

4 1 6
Plateselskap:

Sonet/Universal

Se alle anmeldelser

Et ærlig portrett av kunstneren som relativt sliten mann, et dokument over en usedvanlig låtskriver og kunstnersjel som, rent musikalsk, etter hvert ble offer for myten om seg selv.

Det er mer vondt enn godt å høre på.

image: Jokke-myten og den rituelle ølkastingen
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media