Jokke-myten og den rituelle ølkastingen

En litt trist og litt fin liveplate som dokumenterer en norsk konsertinstitusjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| ALBUM: Det er ingen tvil om at dette er uvurderlig dokumentasjon av et i grunnen skandaløst underdokumentert norsk band.

Hvis dette er det eneste ordentlige (dvs fullverdige flerspors) liveopptaket med Jokke & Valentinerne noensinne, må det ha betydd at ingen fant det interessant nok å forevige Joachim Nielsens band og låter i konsertsammenheng i noen av de tidlige, viktigere fasene til bandet.

Slik sett er dette å betrakte som framifrå kulturbevaring, en viktig tetting av et hull i Jokkes samlede bedrifter.

Ærlig liveportrett Som plate er etterbruksverdien derimot mer diskutabel, kvaliteten på selve spillingen er ganske sjaskete og følelsen av «å være der» ikke spesielt påfallende, selv om det er et godt poeng å la disse opptakene komme ut relativt uredigert og «i fred» for etterarbeid.

Slikt gir, om ikke annet, et ærlig liveportrett av en mann, en låtskriver og et band som for lengst var på vei inn i mytenes solnedgang på dette tidspunktet.

Det humper og går gjennom et ganske uangripelig «best of»-repertoar, de fleste låtene slutter i langt høyere tempo enn de begynte, og Jokke selv harver av gårde på gitaren med en omtrentlighet som er like deler sjarmerende og frustrerende.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer