COMEBACK?  Etter nærmere 15 års improvisasjonsstruttende, groove-ekstatisk og fri-minimalistisk musisering, noe nær kultstatus i jazz-Norge og solid fotfeste i København, Göteborg og andre nordiske byer lot Audun Kleive (tv), Jon Balke og Per Jørgensen trioen JøKleBa stilne i 2005. Etter en overraskende konsert på årets Vossa Jazz og en forestående albumutgivelse er spørsmålet om et comeback brakt på bane igjen, men ikke besvart.
Foto: Terje Mosnes/Dagbladet
COMEBACK? Etter nærmere 15 års improvisasjonsstruttende, groove-ekstatisk og fri-minimalistisk musisering, noe nær kultstatus i jazz-Norge og solid fotfeste i København, Göteborg og andre nordiske byer lot Audun Kleive (tv), Jon Balke og Per Jørgensen trioen JøKleBa stilne i 2005. Etter en overraskende konsert på årets Vossa Jazz og en forestående albumutgivelse er spørsmålet om et comeback brakt på bane igjen, men ikke besvart. Foto: Terje Mosnes/DagbladetVis mer

JøKleBa går i tenkeboksen

Etter mange år på is sto den sagnomsuste trioen JøKleBa plutselig på Vossa Jazz-scenen før påske. Et «nytt» album er også i anmarsj, men er det nytt liv i Jøkeredet?

FINSE, JANUAR 2005: Der Per Jørgensen, Audun Kleive og Jon Balke, kollektivt kjent som JøKleBa, er i aksjon på helgearrangementet Finsejazz, befinner trioen seg på et høydepunkt i karrieren, rent geografisk. 1222 meter over havet er Finse Bergensbanens høyeste punkt og få jazzevenementer kan skilte med tilsvarende nærhet til himmelen.

Triomessig er stemningen mindre elevert.

Med nesten to års avstand bakover i tid til forrige konsert kan JøKleBas Finse-jobb rett nok likne på et comeback, men det blir med «likne på». JøKleBa i glansdagene på 90-tallet hadde vært som en permanent tilstand for de tre musikerne, en slags alltid sydende musikalsk vulkan med hyppige konsertutbrudd som kunne eksplodere på totalt ulike måter, men etter hvert ble det lenger og lenger mellom spillejobbene og tyngre og tyngre å hver gang skulle re-etablere det JøKleBa-rommet som de helt spesielle konsertene sprang ut av. Nå, i 2005, er Jørgensen, Kleive og Balke dypt inne i andre prosjekter hver for seg, og etter Finse er de skjønt enige: I et stadig mer kladdete samarbeid med en vaklende platebransje og nølende internasjonale arrangører, hele tida under press fra egne og andres forventninger om alltid å skulle toppe forrige konsert, er det blitt for krevende å holde JøKleBa gående. Post Finse er JøKleBa å anse som et avsluttet kapittel i den norske jazzhistorien.

Bortsett fra et siste avsnitt: Et ferdig innspilt, men aldri utgitt album.

Det blir liggende der, som en vedvarende murring.

VOSS, APRIL 2011: Ei uke før Vossa Jazz avlyser den amerikanske Dave Holland Overtone Quartet sin europaturné og festivalen står plutselig uten åpningskonsert. Festivalsjef Trude Storheim kommer på at plateselskapet Universal har sondert muligheten for å samle musikkjournalistene på Vossa Jazz til en pressekonferanse med JøKleBa. Ikke fordi det foreligger planer om noen form for gjenforening, men fordi en aldri utgitt JøKleBa-cd skal spleises med debutplata «Jøkleba!» på et dobbeltalbum. Det siste har vært utsolgt i årevis og er for lengst blitt et samlerobjekt.

Storheim kobler kjapt. Kan JøKleBa redde åpningskonserten?

Musikerne veier for og imot. De har gode minner fra Voss og ser et mønster i tilfeldighetene. For mye taler for å takke ja til at det går an å takke nei. Øvingsdager blir i hui og hast satt, og når forventningspresset og den velkjente, til tider monumentale nervøsiteten melder seg, forsøker trioen å redusere fallhøyden ved å døpe konserten «En helt vanlig dag på jobben».

Men alle vet godt at de skyhøye forventningene som kommer til å sitre i Vossasalen bare kan møtes på én måte: Ved å innfri, subsidiært overgå dem.

Da konserten er over, er det klart for de fleste at JøKleBa har gjort begge deler.

VOSS, DAGEN DERPÅ: «Blir det flere JøKleBa-konserter?»

«Alle», inkludert de tre hovedpersonene, stiller spørsmålet. Konserten var formidabel og JøKleBa-magien levde i beste velgående, men er det nok? Per Jørgensen tenker høyt:

—I de åra da vi jobbet mest, var JøKleBa et «workingband» der vi hadde låtene i oss hele tida. På slutten ble det annerledes, men for meg står denne siste uka som en slags komprimert JøKleBa-tilstand — plutselig hadde vi tatt valget om å spille denne konserten, og på scenen føltes det levende da temaer og groover spratt fram. Sånn må det være, vi kan ikke bare trykke på noen knapper og spille på rutine, men vil vi kunne klare å styre unna rutinen i en eventuell ny runde?

Jon Balke: —Nettopp det at JøKleBas uttrykk ikke tåler musisering på rutinenivå er grunnen til at vi nøler med å si noe om hva vi skal gjøre i framtida. I de siste åra før vi ga oss ble vi jo kvalt av våre egne krav til oss sjøl, ikke sant? Det ble verre og verre å gå på scenen fordi vi hadde så mange høydepunkter som vi måtte overgå for å på en måte berettige vår eksistens. Det finnes ikke noe rutinenivå for sånt.

Audun Kleive: —Vi fant en slags kilde oss imellom, en «det er dette vi driver med»-kilde. Får du ikke tilgang til den kilden og klarer å nyttiggjøre deg den, har du ingenting. I går var det utrolig deilig for oss som band å kjenne at vi fikk til noe av det vi hadde drevet med, det ga selvtillit, så spørsmålet er: Skal vi gjøre noe med det? For egen regning må jeg si at JøKleBa kanskje er det fineste bandet jeg har spilt i, og at det føles rart at det er akkurat dét bandet som ikke jobber lenger.

MAI 2011: Der står saken. Framtida for sceneartisten JøKleBa er uviss, men plateartisten JøKleBa er for øyeblikket mer forutsigbar.

20. mai utgir Universal dobbeltalbumet «Jøkleba!»/«Nu Jøk?» på sin EmArcy-label, platemerket der restene av plategigantens en gang så store internasjonale jazzstall fortsatt har et hjem.

«Nu Jøk?» er identisk med det uutgitte albumet, innspilt hos superprodusent Bjørn Nessjø i Trondheim over en femukersperiode tidlig på 2000-tallet.

Fem uker var en uhørt lang produksjon for jazzmusikere som gjerne regner to dager opptak og en dag miksing på et album, og også tilnærmingen til musikken er annerledes. «Nu Jøk?» er først og fremst melodinære versjoner av triomedlemmenes egne favorittmelodier, mens musikken på de øvrige JøKleBa-albumene er langt mer utforskende og improvisasjonsbasert.

—Da vi spilte inn plata, klarte vi aldri å sikre oss noen avtale om internasjonal distribusjon. For oss som på den tida spilte mest i utlandet og i andre sammenhenger ble utgitt ut på ECM og andre internasjonale selskap, fortonte det seg som tullete å utgi nok et album for å bli store i Norge, sier Jon Balke og legger til:

—Om vi hadde klart å selge 6000 eks i Norge, er det ikke sikkert at det ville vært nok til å imponere de tyske plateselskapssjefene tilstrekkelig til at de ville gitt oss internasjonal distribusjon. Dessuten var JøKleBa i ferd med å slutte å spille konserter, så hele greia bare døde en stille død.

—I åra som fulgte hørte vi likevel jevnlig på opptakene hver for oss. Hver gang ble vi slått av hvor fint det låt, overtar Per Jørgensen ...

—... men de ble bare liggende der, fram til sist høst. Da begynte ting plutselig å skje veldig fort, og for å gjøre en lang og litt kronglete historie kort: 20. mai kommer albumet endelig ut, konkluderer Audun Kleive.

—Med eksklusiv norsk distribusjon, flirer Jon Balke. —Fordi de tyske distribusjonslagrene fortsatt først og fremst er interesserte i sånt som har solgt godt på hjemmemarkedet, dernest band som er på veien kontinuerlig. Og det er ikke vi. Men sånn er det i denne bransjen, og nå kommer iallfall det siste albumet vårt endelig ut til publikum. Så får vi se hvor det bærer hen fra nå av ...

MAGISK: JøKleBa under Vossa Jazz-konserten i april. Foto: Terje Mosnes/Dagbladet
MAGISK: JøKleBa under Vossa Jazz-konserten i april. Foto: Terje Mosnes/Dagbladet Vis mer