Jolie Holland

Spinkelt som fuglesang i vårregnet.

CD: Kvinnelige vokalister med en tilbakelent sangstil dukker opp overalt. Er det ikke Norah Jones, er det Katie Melua. Er det ikke Diana Krall, er det Silje Nergaard. Det har til og med oppstått en debatt om fenomenet; dreier det seg om ekte «jazz», eller hva? En feminin, musikalsk inflasjon?

Til dette tror jeg det er riktig å svare at hver artist bør bedømmes på sine premisser. Om man kaller musikken softjazz, folksong, slowrock, kafésoul, mykblues, cool country eller hva - det er egentlig likegyldig. Jolie Holland faller med ti egenkomposisjoner og to tradisjonelle folklåter inn i dette landskapet som en blå og vakker fugl. Hun sitter i et hjørne av skogen og byr seg fram, med sanger som kunne vært unnfanget «on the road» og framført på ei veikro for en femmer. Med sparsomt komp og nakne bønner ut i mørket.

Spiller på Ole Blues i Bergen lørdag.