LANGREIST HELLIGDOM: Inne i Basilica della Santa Casa, kledd i hvit marmor, står i dag det som ifølge den kristne tradisjonen er jomfru Marias hus. Foto: Tony Gentile / Reuters / NTB Scanpix.
LANGREIST HELLIGDOM: Inne i Basilica della Santa Casa, kledd i hvit marmor, står i dag det som ifølge den kristne tradisjonen er jomfru Marias hus. Foto: Tony Gentile / Reuters / NTB Scanpix.Vis mer

Jomfru Marias flygende hus

I italienske Loreto ligger et hus som har gjort den lille byen til et yndet pilegrimsmål. Historien om hvordan det skal ha havnet der, er noe for seg selv.

Meninger

IDEER: Et av de viktigste kristne pilegrimsmålene i historien ligger i den lille italienske byen Loreto, med utsikt over Adriaterhavet, like sør for Ancona. Her finner vi «la santa casa», det hellige huset fra Nasaret.

Helt fra tidlig kristen tid var det tradisjon for at jomfru Marias hus befant seg i Nasaret. Det lille huset besto av tre vegger - den fjerde var en hule. Denne hulen finnes den dag i dag, og blir hyllet av troende. I dette huset skal Maria være født, her var hun da engelen Gabriel kom med budskapet om at hun skulle få en sønn, her vokste Jesus opp, og her lå hans stefar Josef seinere på sykeleiet og døde. Etter Vårherres gjenoppstandelse skal apostlene ha møttes i huset for å feire nattverd.

Når man kommer til Loreto i dag, er det første som slår en den imponerende, festningsaktige kirken oppe på høyden. Byen rundt er tydeligvis bygget for å betjene tilreisende, men mange av hotellene er nedlagte og overgrodde. I de trange gatene inn mot plassen foran kirken er det tett av eldre mennesker i rullestol, gjerne med mørke nonner som ledsagere. De er her for å hylle madonnaen, kanskje med en forventning om mirakel, man vet jo aldri.

Midt inne i kirken står Marias hus, kledd inn i prangende, hvit marmor med kunstferdige relieffer. Vi ser huset fly gjennom luften, med madonnaen og jesusbarnet sittende på taket! Mange av maleriene av fenomenet har også denne pussige detaljen - Maria og Jesus var med på ferden. Noen av bildene har også detaljerte kart over reiseruten. Men hvor ble det av den hellige familien da de landet?

I 1291 var Nasaret og resten av Palestina under de vantro seldsjukkenes herredømme, etter at det kristne korstogsriket endelig hadde lidd nederlag. Hva ville nå skje med alle de hellige stedene? Ifølge tradisjonen tok noen engler affære, hentet jomfru Marias hus og fløy det gjennom luften. Den 10. mai landet de i den kroatiske byen Trsat, og her skulle huset bli i tre og et halvt år, fram til 10. desember 1294.

Det var noen tømmerhoggere som fulle av undring hadde funnet det lille huset, og de fortalte om mirakelet til den stedlige fyrsten, Nicola Frangipano. Han dro selv ut for å forsikre seg om det inntrufne, og sendte deretter en ekspedisjon til Palestina for å ta rede på hva dette kunne være. Da de kom tilbake, kunne de fortelle at Marias hus faktisk var søkk borte. Fyrsten ga dermed ordre om at det skulle bygges en helligdom på stedet, viet jomfruen.

Problemet var at tyver og illgjerningsmenn plaget de tilreisende pilegrimene. Derfor kom englene tilbake og hentet huset på nytt. Opp i luften bar det, de krysset Adriaterhavet og fant en egnet tomt i nærheten av Ancona - der hvor vi den dag i dag kan besøke kirken Santa Maria Liberatrice di Posatora, et sted som skal ha fått navn etter hendelsen: Posa-et-ora («sett fra deg og be»).

Men heller ikke her fikk huset bli særlig lenge. Allerede etter ni måneder bar det igjen til værs, denne gangen ikke særlig langt. Noen hyrder fikk se et blendende lys komme ut av skyene, og bak lyset så de huset. Det landet nå i Porto Recanati, og her sto det i åtte måneder. Dette stedet var altfor nær kysten og derfor i fare for å bli plyndret av tyrkere. Dessuten tiltrakk huset seg også her banditter som ranet fromme pilegrimer.

Dermed måtte englene trå til igjen. De løftet huset og satte det nå fra seg litt oppe i lia, på Monte Prodo, som tilhørte grevene Stefano og Simone Rinaldi. De to brødrene så straks muligheter til å slå mynt på strømmene av fromme tilreisende og sendte en petisjon til paven om å få eiendomsrett over jomfruens hus. Dette falt ikke i god jord, så englene tok affære mot slutten av 1296, løftet huset på nytt og satte det nå fra seg på dets endelige bestemmelsessted. Stedet de klokt nok valgte denne gangen var offentlig grunn, på veien fra Recanati ned mot kysten, og her kunne ingen kreve enerett på å utnytte huset. Det sto nå på en kolle dekket av laurbærtrær, derav navnet Lauretum, Loreto.

Den katolske kirken nøyer seg dessverre ikke lenger med denne flotte historien for å begrunne Loreto som pilegrimsmål. De offisielle reklamebrosjyrene for byen presenterer en annen, konkurrerende forklaring: Det var ikke engler som løftet huset til værs, det var familien De Angelis («angelo» = engel) som fikk reddet huset unna de vantro og fraktet det over havet på et skip.

Det lar seg nemlig bevise, hevder kirken, at huset må stamme fra Palestina. Den typen stein det er bygget med, og sementen som er iblandet kullstøv, brukes bare der. Dessuten har det dukket opp et dokument - som senere er forsvunnet - der det slås fast at Angelis-familien var involvert i transporten. Dessverre tyder mye på at dokumentet er falskt.

Noe av moroa forsvinner når man gransker relikvier altfor nøye. Derfor foretrekker mange de mer vage og fantastiske historiene. Man kan jo ikke reise på pilegrimstur til et falsum. Eller kan man kanskje like gjerne det? Kanskje et falsum har vel så sterke «energier» som det autentiske?

Hvert år, natten mellom 9. og 10. desember, tennes det store bål i Loreto-regionen, for å «lyse opp veien til det hellige hus». Dette er natten da huset skal ha funnet ro, og kanskje folk har tenkt at det kan ha vært greit å gi englene litt hjelp til å se hvor huset burde plasseres, siden de hadde rotet med dette så lenge. Derfor er 10. desember i den katolske kalenderen blitt festdagen for «Jomfruen av Loreto», og også merkedag for hele regionen Marche.

Loreto-Maria ble dessuten kåret til luftfartens skytshelgen i 1920. Ute på kanten av et stup er det plassert et kampfly med en plakett fra det italienske luftforsvaret. Det tar litt tid før sammenhengen faller på plass, men selvfølgelig har dette å gjøre med englenes reise gjennom luften med sin tunge bør.

Pilegrimene i kirken strømmer i gåsegang inn i selve huset, og her er det trangt, mørkt og nesten stille. Ved en av veggene sitter en ung mann på huk, med hendene bak seg, presset inn mot veggen. Øynene er tett sammenknepne, hodet vendt opp mot taket og leppene beveger seg. Det er tydelig at han henter husets energi inn gjennom håndflatene, og kanskje inn i hjertet - hvem vet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook