Jon Eikemo som handelsreisende

Jon Eikemo er tilbake på scenen igjen etter sykdommen. Torsdag er det premiere på «Ein seljars død», hvor han har hovedrollen. - Det er en svær og tøff rolle, så jeg tar en dag om gangen, sier Eikemo.

Vi møter en sliten Eikemo i garderoben etter hektiske prøver på Det Norske Teatret.

- Jeg er ikke i en sånn situasjon at jeg kan ansette folk til å jobbe for meg. En skuespiller gjør alt selv. Det er klart det blir slitsomt.

Jon tar yrket sitt alvorlig. Selv etter 35 år i bransjen skusler han ikke med rollene sine.

- Jeg har spilt i «Ein seljars død» før, her på Det Norske. I 1967. Da var det Harald Heide Steen senior som spilte hovedrollen som Willy Loman. Jeg var sønnen Biff. Min respekt for Harald er enorm, for rollen er voldsomt krevende.

Aktuelt teater

«Ein seljars død» er skrevet av Arthur Miller for nesten 50 år siden. Men ifølge Eikemo er stykket like relevant for dagens samfunn.
- Stykket er usedvanlig aktuelt. Det handler om den totale forfeilingen av hva som er verdier i livet. Willy Loman er et resultat av styringsettet i USA, den amerikanske drømmen hvor alt har en pris.

- Hvem bør se denne forestillinga?

- De som er med og effektuerer dette systemet. Men de går jo ikke i teatret, og hvis de skulle komme er det for å være grei med kona, og så halvsover de seg gjennom det hele.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvem er disse menneskene, da?

- Jeg mener ikke å angripe konserndirektører. Dette er et angrep på at vi har kjøpt et umenneskelig system. Når jeg leser i avisa om Røkker og Gjelstener som har hundrevis av millioner kroner, begynner jeg faen skjære meg å lure på om jeg er blitt gæren.

Kampånd

Jon Eikemo har ikke mistet gløden, uansett hvor sliten han måtte være. Når han begynner å snakke om sosial urettferdighet og samfunnets skjevheter glimter det farlig i de ellers så snille øynene.

- Hvem er det som får din respekt?

- Jeg har mer respekt for ei jente som har havna i «uløkka» og sitter aleine i en drabantby med ansvaret for tre unger, enn disse maktmenneskene som håver inn millioner. Hva har de gjort, da, annet enn å forurense verden etter beste evne?! Og for det får de St. Olav!

Jon Eikemo og Willy Loman har ikke mange felles idealer og verdier. Men så går det dårlig for stakkars Willy også. Jon tar på seg sitt sleskeste selgersmil til ære for fotografen, før han pakker seg godt inn og begir seg ut i høstmørket. På vei hjem.