Jon Fosses er nummer fire

Hvorfor er «Morgon og kveld» en av vår tids beste bøker?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det er ikke mye i romanen «Morgon og kveld» av Jon Fosse som minner om alle de realistiske, familieorienterte bøkene som har kommet ut de siste ti åra. I stedet tar romanen for seg de to mest skjellsettende begivenhetene i et menneskes liv som vi aldri kan vite noe sikkert om - hva som skjer når vi blir født, og hva som venter oss etter døden.

I «Morgon og kveld» følger vi hovedpersonen Johannes\' fødsel og død, og det er Johannes\' død som utgjør størsteparten av fortellingen. Denne delen av romanen starter med at han ligger død i senga en morgen, men Johannes er utrolig nok ikke selv klar over at han er død. Men han kjenner at noe er annerledes, for verken han eller tingene rundt ham er slik de pleier å være. Johannes undrer seg fælt over dette og skjønner ikke hva det kommer av. Og det er altså dette Johannes må innse - at nå er det hans tur til å forlate det jordiske livet.

DA DENNE TYNNE romanen på drøyt 100 sider kom ut i 2000, ble den innstilt til Nordisk Råds litteraturpris og nokså umiddelbart utpekt som et av høydepunktene i Jon Fosses forfatterskap. Og det sier ganske mye om «Morgon og kveld». For Fosse har gjort seg bemerket innenfor de fleste litterære sjangere. Siden debuten i 1983 har han rukket å skrive kortprosa, dikt, barnebøker, essays og romaner - og ikke minst skuespill. Stykkene hans blir jevnlig oppført på teatre både i Norge og i utlandet. Et av forfatterens første og mest kjente skuespill er «Nokon kjem til å komme». Det ble oppført første gang i 1996 på Det Norske Teatret og har siden den gang blitt satt opp et utall ganger. Stykket er også blitt utgitt som tegneserie av franskmannen Pierre Dubas.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer