Jon Henriksen

Den røslige, tause redaktør-figuren med fettsleik i undomsprogrammet «Go 'Elg» var i sin tid en slags kommentar til TVNorges Tause Birgitte. Men sleivsparket var fåfengt.

Denne tyste, feite eklingen med en 6-pack øl under armen skulle være en slags kontrast til den skjønne Casino-vertinnen.

- Men mot all forventning trykte ungene den tause redaktøren til sitt hjerte, sier en smilende Jon Henriksen. Han er mannen bak den fåmælte «Go 'Elg»-redaktøren, som soser rundt i miljøet i det populære ungdomsprogrammet i NRK. Henriksen synes det er ubegripelig at de unge seerne virkelig liker den store snålingen.

Vet du ikke hvem Jon Henriksen er, kan du bare spørre ungene dine. De digger sikkert den håpløse sunnmøringen Per Kakken Rundestad, go'busen Jon Lazaron og reporteren Q-Jon. Jon Henriksen er ene og alene opphavet til de tre skjeggete mannfolkene som leder barneprogrammet «Q-Jons søndagsmorgen». Det lager han i sitt eget TV-studio i husets kjeller i Ålesund. Nå i påskedagene forlyster han unge morgenkyllinger med programmet «Påskemorgen med Q-Jon».

Q-JON BLIR NEDRENT AV unge beundrere hvor enn han går. Han er kul som bare det blant den yngre garde - til tross for at han slett ikke er en ung og trendy jypling.

Populariteten skyldes nok at Jon er en voksen som interesserer seg for det barn er opptatt av, finner på artige ting sammen dem og simpelthen bare er en real fyr som lytter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvorfor slår du an blant barn og ungdom?

- Det har vel noe med at jeg sjøl fikk lov til å være barn. Jeg hadde en ålreit oppvekst i Ålesund, jeg var mye sammen med voksne mennesker. Det har nok satt sitt preg på hvordan jeg lager stoff for barn i dag, sier Henriksen, som tar ungene med inn i de myndiges hverdag.

Den unge Jon var ikke bare en nyfiken småttis som tok voksenverden i nøye øyesyn. Han deltok også i de voksnes daglige gjøremål. Blant annet fikk han lov til å være styrmann på digre bilferger fra Ålesund til Hareid i meget ung alder.

- Frihet under ansvar kalles det vel, sier TV-onkelen og flirer.

Drømmen var å bli barnelege, men språkkunnskapene var i skraleste laget for å komme inn i Tyskland, så det slo han fra seg. Dermed ble det frisørlinja i Ålesund, hvor Jon gikk i lære hos faren til Totto Osvold.

Etterhvert dro han til Oslo og jobbet som studiomusiker. Lidenskapen lå i å være trommeslager, men han har også en dunkel fortid som plateartist. Plata «Gaven» fra 70-tallet viser en slankere Jon med slengbukse, bryl i håret og åpen skjorte hvor den «greske kassa» kan bivånes.

SELV OM Q-JON TIL daglig verken er frisør eller trommeslager, har han hatt bruk for klippe- og musikerferdighetene. Han kom seg inn i radiomediet via merkverdige viser, snutter og sketsjer som han solgte til «Reiseradioen» tidlig på 90-tallet. Henriksen laget på den tida videoer for NSB, men kveldene brukte han til å mekke snedige komposisjoner i hjemmestudioet.

-Jeg samlet alt mulig skrot, kopper, glass og kasser og laget instrumenter. Ut av det laget jeg de merkverdigste sommerviser, som jeg sang som en slags smørtenor.

Jeg dro opp til Reiseradioen med en kassett jeg hadde laget, og satte den på for fulle mugger i redaksjonen. Etter ett minutt gikk en dør opp, og Knut Borge, som var sjefen da, skred ut av sitt kontor. «Hva er dette?» spurte han. Jeg krympet meg og trodde jeg hadde dummet meg skikkelig ut. Borge gikk imidlertid fram og satte det ene øret inn til høyttaleren og sa, «Dette vil jeg ha mer av!», forteller Jon.

Og det ble som Knut Borge ville. Flere kostelige viser og snutter av samme slag ble brukt i «Reiseradioen». Jon ble virkelig tatt inn i varmen av eter-bautaene Borge og Torkjell Berulfsen, for seinere laget han skjetsjer til «Borgulfsen». Det endte også med at han friserte kollegene.

-Jeg husker Øystein Bache hadde så uregjerlig tjukt hår at jeg måtte bruke tynner på det.

NRK BLE ETTERHVERT fast arbeidsplass. Etter å frydet «Reiseradioen»s lyttere, begynte han som programleder i «Norsktoppen». Sammen med Rune Gokstad utgjorde han parhestene i «Stereotypene».

De unges verden inntok han for alvor ved å jobbe i «AB 8-12» og «Lørdagsbarnetimen». Så tok han en pause fra radioen i 1995 for å være med og bygge opp «Go'Elg», programmet med Jan Erik Larsen og den etterhvert så kjente rødhåringen Vera Micaelsen i spissen.

Jon hadde sin siste sending som taus redaktør fredag, da har han vært med i over hundre sendinger.

- Frister det nå å lage «voksen-TV»?

- Jeg skal begynne å skjerpe meg. Jeg har vært mye på skjermen for unger de to siste åra. Men jeg har et ønske om kanskje å lage ålreit familie-fakta-underholdning, sier nittitallets Sjonkel Rolf, en 42-åring med fjortistekke, men som langt fra er noen en plankpolert Backstreet Boy.

FOR JON ER SLETT IKKE en langstrakt ungfole. Moromannen er rundkinnet og har overskredet grensa for hva man kaller en lettvekter.

For et par år siden ville han gå ned noen kilo. Det kunne Lottelise Folge i «Helserefleks» hjelpe med. Henriksen ble satt på den såkalte steinalderdietten av TV-lege Stig Bruset, og seerne kunne følge Jons slankekur gjennom hele programrekka. Bamsen Jon ble «riksslankeren» som tok av drøye førti kilo.

- Hvordan var det å blottlegge seg på den måten for folk?

- Jeg var mer en slags figur. Men det var positivt på mange måter. Menn skal liksom ikke slanke seg eller snakke om vekta. Jeg fikk derfor masse brev av frustrerte menn som ikke var fornøyde med seg selv. Sjøl hadde jeg aldri klart jobben uten å bli i bedre form. Jeg fikk jo sånn overskudd og det har jeg fremdeles!

Likevel innrømmer Jon at usunne godsaker til tider har fordrevet den steinalderske vilt og grønt-kuren og gjort at vekta har økt litte grann.

- Jeg ble litt lei av å være slanke-Jon, og det dabbet av etter hvert. Men nå skal jeg skjerpe meg litt. Men jeg er imot slankehysteri, altså.

DET VAR KANSKJE MANNENSavvik fra dagens knallharde krav om å være strømlinjet og perfekt som førte til at Jon ble spurt om å være programleder i NRKs dekning av Norway Cup i 1996. Sammen med eks-proffsyklisten Dag Erik Pedersen laget han show og reportasjer fra fotballturneringens kamper fra TV-teltet på Ekebergsletta.

Året etter ble håndballheltinnen Susann Goksør også med på laget til Jon og Dag Erik.

- Susann er fantastisk, hun er virkelig et sunt sports-idol! Selv fikk jeg sjokk da jeg ble spurt om å være med. Jeg grenser til å mislike sport og er absolutt ikke interessert i fotball! Jeg hadde traumatiske opplevelser med kroppsøving på skolen, sier ruggen Jon og ler.

Men det var vel derfor han ble spurt og derfor han ble med - fordi han kan trekke inn andre sider ved sporten. At det å være best og vinne ikke er alt, er et viktig signal å gi til unge.