Jon Hustad har knapt tid til harde fakta

Harde påstander derimot.

TERNINGKAST FIRE: Ole-Martin Ihle (t.v.) og Jon Hustad lager «Harde fakta» på TV2. 
Foto: Steinar Buholm / Dagbladet
TERNINGKAST FIRE: Ole-Martin Ihle (t.v.) og Jon Hustad lager «Harde fakta» på TV2. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Jon Hustad er etter egenreklamen fra onsdag kveld programleder i det eneste TV-programmet som ikke er venstrevridd. Påstanden er ikke dokumentert, selv om programmet kalder seg harde fakta. Som programleder har Hustad en egen utstråling. Han minner meg litt om den saksbehandlertypen man virkelig ikke har lyst til å møte på et NAV-kontor, for ikke å snakke om i plan og bygningsetaten.

- Sjå på dette. Det er ein ordre, melder Hustad. Og faktaene hans er så harde at de nærmest virker litt stivnet.Men Programmet er dyktig laget: Kjapp effektiv regi, som riktignok ikke gir så god plass til presis, utfyllende informasjon. Dette er jo tross alt TV. Ta dette med byggeforskriftene. Som er fordyrende. Selvsagt. Spørsmålet er vel akkurat hva de koster og hvor mye man, og samfunnet, får igjen. Ikke lett å vite. Men Hustad er imponerende ryddig og modig der han trekker beslutningstakerne inn til intervjuer i studio. Men samtalene dokumenterer mest at det er uenighet om fakta. Og slutter konsekvent med et blikk på klokka: Hustad har ikke mer tid.Neste skandale ut var holdningskampanjer. Staten bruker 20-50 millioner på i året, forteller kommentator Elin Ørjaseter. Hvor mye er egentlig det? Mye, sier Hustad. 50 millioner er skatten til 650 kassadamer. Men statens hvit-uke kampanje kostet 7,7 millioner. Hvis den skulle få 3-4 mennesker til ikke å bli uføretrygdet, lønner den seg altså for skattebetalerne. Men hvordan skulle man måle noe så smått? I hvert fall ikke med månedsoppsetningen på polet. At omsetningen stiger er ikke et bevis på at kampanjen ikke har hatt effekt. Da måtte man visst hvor mye stigningen ville vært uten kampanjen. Fakta er vanskelige. Og alkoholkampanjen er simpelthen for billig til enkelt å kunne måles på lønnsomhet eller effekt. Dialogstøtte mellom reinsamer og hytteeiere var 100 000 kroner med sløsing. Det er jo mulig. Men unngås en eneste rettsak er vel støtten lønnsom for staten?Virkeligheten er sjelden så enkel som moralister vil ha det til. Heller ikke skattepengemoralister. Men programmet har en viktig kvalitet: Det produserer motforestillinger. Også mot programmets faktapresentasjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer