Larkollen20130703
Forfatter Jon Michelet til Sommerboka
foto Kristin Svorte/Dagbladet
Larkollen20130703 Forfatter Jon Michelet til Sommerboka foto Kristin Svorte/DagbladetVis mer

Jon Michelet runder 70, men han er i godt selskap

En flom av runde dager i sikte.

Meninger

Egentlig skriver vi ikke så mye om jubilanter i Dagbladet. Avisa ser det ikke som noen enestående prestasjon å nå en viss alder. Selvsagt er det enkelte som ikke er til å komme utenom.

Men noen kriterier fins ikke, så vidt jeg vet. Som så mye annet i redaksjonen blir vurderinger tatt på gefühlen, og den viser seg ofte å være en målestokk så god som noen. Derfor vil faste lesere ofte lete forgjeves etter omtaler av folk på såkalt runde dager. Interesserte henvendes til personaliaspalten i Aftenposten, som sjelden svikter.

Men det er klart at man stadig kommer opp i konflikter. Skal, skal man ikke omtale for eksempel forfattere som jubilerer? Vi står overfor en generasjon av diktere med debut på 1960-tallet, Profil-generasjonen med tilliggende herligheter, som stadig runder år. Dag Solstad har vakt størst oppmerksomhet. Det er synd å si at hans 70 års dag for tre år siden ble forbigått i stillhet. Men allerede om to år blir Solstad 75, og da er det vel på'n igjen.

Kjell Askildsen blir 85 i september. For øvrig blir Jan Erik Vold 75 i oktober og Tor Åge Bringsværd i november. Kjartan Fløgstad har allerede rundet 70 i år. Han sørget smart nok for omtale ved å øke sitt forfatterskap med enda en vektig roman.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Neste år blir Liv Køltzow, Paal-Helge Haugen og Espen Haavardsholm 70 år. Eldrid Lunden og Einar Økland blir 75 og Stein Mehren 80. Kolbein Falkeid ble 80 i fjor og Kjell Heggelund i 2012. Yngstemann i kurven, Edvard Hoem, fylte 65 tidligere i år, men det er jo ingen alder. Om to år blir Gert Nygaardshaug 70 og Øystein Lønn 80. Levealderen har økt, til og med for diktere.

Jon Michelet fylte 70 tidligere denne uka, på selveste fødselsdagen for den franske revolusjonen. Det slo meg at Michelet egentlig fortjener en omtale, men det kan jo føre til en uheldig presedens. Hva skal alle de andre jubilantene si, hvis Michelet får spaltemeter på spaltemeter bare fordi han har trosset livets stormer og blitt en voksen mann?

Hvis jeg skulle si noe i den anledning, måtte det være at et mer mangfoldig og frodig forfatterskap enn Michelets skal man lete lenge etter. Det håper jeg virkelig at framtidas litteraturhistorikere merker seg.

Michelets verk, som nå toppes med fem bind om norske krigsseilere, omfatter krimromaner, thrillere, «vanlige» romaner, ungdomsromaner, noveller, fotballbøker, pamfletter, selvbiografier om religion og politikk, skuespill, debatt, reisebrev, biografier, til og med en diktsamling (bakerst i den fabelaktige «Mannen på motorsykkelen»).

Han har sjarmen til en ilandgått sjømann, temperamentet til en idealist og vet når han har tapt; enten det dreier seg om fotball eller visse politiske saker.

Hans kompaniskap med Dag Solstad er selvsagt interessant, siden Michelet for tida topper salgslistene med historiske romaner av en type vi har skjønt det slik at Dag Solstad protesterer mot med sin nyeste roman (som ikke akkurat topper listene).

Jeg spurte Michelet forleden om de to har tatt opp temaet, men det har de ikke. Ikke ennå. Hvis de gjør det, skulle jeg gjerne vært flue på veggen. For øvrig: Gratulerer med dagen, Jon!