Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Jon Randall: «Willin'»

En laidback country/folk-plate som gir gode assosiasjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jon Randall la vi først merke til som medlem i Emmylou Harris' backingband for noen år siden, og de siste åra har han vaket i vannskorpa som soloartist. «Willin'» ble gitt ut for et par år siden, men er først nå tilgjengelig i Norge.

Med sin tiltalende crooner-stemme og åpenbare låtskriverkvaliteter bør han få det til, selv om «Willin'» (ja, det er Lowell George-låta han synger) ikke har betydd det store kommersielle gjennombruddet. Men han beviser at han absolutt har noe å fare med. På mange måter kan han minne om Lyle Lovett, av og til er vokalen skummelt lik. Dessuten har han med de rette folkene - som Jerry Douglas (dobro), Sam Bush (mandolin), nå avdøde Roy Huskey Jr. (bass) og Emmylou, Kim Richey og ekskona Lorrie Morgan i koret. Morgan har for øvrig fått sin egen vise, den vakre «Sweet Loretta».

Randall er en artist som går stille i dørene. Han har laget en myk og liketil countryplate uten at den vipper over i sentimentalitet. Dessuten er den nærmere folk-sjangeren - gudskjelov - enn den popen mange andre countryartister flørter så intenst med nå. Og han har gjort det med stil. Jon Randall

«Willin'»