Jon Spencer Blues Explosion

Hvitglødende bluesrock fra en av sjangerens fornyere.

Kanskje er det typisk at en fornyer av bluessjangeren i vår tid ikke nødvendigvis er født i Mississippi. Jon Spencer og hans trio kommer fra New York. Både tittelen («ulvehund av plastikk») og det lekre coverutstyret understreker en popkulturell lekenhet. Her er det varulvmytologi og sumpmagi - ispedd tradisjonell bluesensomhet/depresjon - for alle pengene, men utført i en postmoderne stil. Gruppa rapper herfra og derfra og setter sammen det de har funnet til et eksplosivt adrenalinkick av en cd, bugnende full av en hardtslående blanding av blues og rockabilly. Skranglete, men tett og kyndig.

Gitaristen, som også til dels fyller den manglende bassistens rolle, har trolig lyttet mye til Keith Richards, Chris Spedding, Link Wray og kanskje til en trio som Tail Gators. Spencer synger med uforfalsket bydialekt, han behøver ikke som Mick Jagger legge seg til en innlært sørstats-drawl. Snarere synger han hardt og kontant som gamle rockabilly-helter av typen Johnny Burnette eller Billy Riley. Med denne bakgrunnen oppfinner gruppa bluesen på ny - og trøkket på plata kan tyde på at de har oppfunnet kruttet i samme slengen.