Jonas Fjeld

Trivelig viserock fra Konneruds store sønn.

CD: Ordet solid står stemplet i panna til Terje Jensen alias Jonas Fjeld. Han er nesten en sjanger i seg sjøl med sine lune og stemningsfulle sanger og sin monotone, men trygge stemme. Men sindigheten hans kan også bli en fiende. Det låter pent, men samtidig hviler det et noe traust skjær over hans første soloplate på fem år. Fjeld har skjemt oss bort med sterke låter som «Engler i sneen», «Drammen i regn» og «Sigve», og etter de første gjennomlyttingene er inntrykket at melodiene denne gangen flyter litt for uanstrengt av gårde uten å bevege . Nærmest kommer varme «Oss nå» (duett med Hilde Heltberg), signert Fjelds «huspoet» Ole Paus, og den fengende «Mørketall» , med tekst av Lars Saabye Christensen. Også Jo Nesbø og Klaus Hagerup har bidratt på tekstsiden, og ordene er denne platas sterkeste kort. Og det er ikke musikerne som har skylda for det, for her bidrar solide folk som Knut Reiersrud (gitarer), Jørun Bøgeberg (bass), Morten Qvenild (tangenter) og Rune Arnesen (trommer). Fjeld sjøl «leker» seg også med et lite arsenal av strengeinstrumenter, det eldste en National El Trovador fra 1933! Asle Karstads produksjon er ikke like spennende, her savnes noen fiffige små produsentgrep - a la Reiersruds sitar på «Kjellermennesket» - som kunne gjort plata mer levende og mindre forutsigbar. Men selv om «Mårrakvist» framstår som noe anonym, ligger det noe og ulmer under overflaten. Plata vokser seg litt større etter at den har fått satt seg , og kan anbefales som en trivelig lyd-kulisse mens vi venter på våren.