TILBAKE: Hvis du i et uoppmerksomt øyeblikk glemte tid og rom, kunne samtalen i Litteratushuset mellom Støre og (Carsten) Jensen føles som å bli fraktet tilbake i tid. Foto: Dagbladet
TILBAKE: Hvis du i et uoppmerksomt øyeblikk glemte tid og rom, kunne samtalen i Litteratushuset mellom Støre og (Carsten) Jensen føles som å bli fraktet tilbake i tid. Foto: DagbladetVis mer

Jonas Gahr Støre er bedre på Litteraturhuset enn i «Politisk kvarter»

Jonas på hjemmebane.

Kommentar

Den største salen på Litteraturhuset i Oslo er onsdag denne uka fylt til siste sete, pluss noen til i trappa. Folk snur seg forventningsfulle rundt, og prøver å spotte kjente og kjendiser i salen. Det er høytidsstund i salongen når den danske forfatteren Carsten Jensen skal bli intervjuet om sin kritikerroste roman om Afghanistan-krigen, «Den første sten», og intervjueren heter Jonas Gahr Støre.

De trår begge opp på podiet, og hilser hverandre respektfullt velkommen. Det er en ære for dem begge, sier de. Carsten Jensen er vant til å møte danske politikere som langt fra ser det som noen ære å møte ham, og Jonas Gahr Støre har den ære å vise hva han duger til.

Støre er en politiker som med troverdigheten i behold kan si at han har lest en skjønnlitterær bok ferdig. Selv når det bare er snakk om litt skarve research til et intervju for en relativt liten forsamling i Oslo, uten tv-overføring. Han innleder skarpt og fokusert, har disponert samtalen godt og bryter inn når Jensen går på tomgang.

For et øyeblikk er forestillingen om tåke og vingling borte, som dugg for de skarpe lyskasterne mot scenen.

Jonas Gahr Støre hadde medvind i ryggen på sin alternative vei mot toppen i Norges største parti. Når en slik politisk fortelling snur, har den en tendens til å snu kraftig. Narrativet blir en selvoppfyllende profeti, og mye tolkes i lys av den nye rådende historien om Støres kvaliteter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis du i et uoppmerksomt øyeblikk glemte tid og rom, kunne samtalen i Litteratushuset mellom Støre og (Carsten) Jensen føles som å bli fraktet tilbake i tid. Støre kunne fiske fram lesebrillene, pusse dem mens Jensen snakket, feste dem på nesetippen og sitere fra Bibelen som et effektfullt oppspark til spørsmålet om tolkningen av bokas tittel, «Den første sten».

Litteraturhuset tilbyr ham antakelig fast jobb på flekken, hvis det skulle bli aktuelt.

Det ble et godt intervju der de to var innom Afghanistand historie, utviklingen i det militære engasjementet etter 2002, Carsten Jensens egen «vingling» i forhold til Afghanistan-krigens legitimitet, og hva som var grunnen til at det gikk galt. Om dilemmaene rundt utenlandsk intervenering i Afghanistan, Libya og Syria. Om Talibans evne til fornyelse, og den truende situasjonen i landet nå.

Den interessante seansen understreket dessuten at Støre kler rollen som brysom opposisjonsleder i NRKs «Politisk kvarter» ganske mye dårligere enn den han kunne briljere i onsdag. Og den viste at det kanskje er avstanden mellom de to rolleprestasjonene som er problemet, ikke nødvendigvis at han er dårlig i debatter. Han trives bedre på Litteraturhuset enn som politisk gneldrehund.

Det er vanskelig å klandre ham for det.