TOPPER LAGET: Jonas Gahr Støre og Trond Giske kan begge inngå i Aps nye ledelse etter landsmøtet i 2015.Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
TOPPER LAGET: Jonas Gahr Støre og Trond Giske kan begge inngå i Aps nye ledelse etter landsmøtet i 2015.Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

Jonas har en plan

Denne gang ser det ut som om Arbeiderpartiet har en plan. Det har ikke alltid vært tilfelle i historien.

Kommentar

Det pågående kabalmysteriet om den framtidige ledelsen av Arbeiderpartiet har klare elementer av en nøye uttenkt plan. Først gjør nestleder Helga Pedersen det klart at hun ønsker å gå av som nestleder ved landsmøtet neste år. Mange peker umiddelbart på Hadia Tadjik som hennes arvtaker. Så bekrefter partisekretær Raymond Johansen at han er villig til å stille som byrådslederkandidat i Oslo ved kommunevalget neste år. Dermed blir det mektige partisekretærvervet ledig. Samtidig skriver Dagbladet med henvisning til sentrale kilder at Ap-leder Jonas Gahr Støre vil at de med stor makt i partiet også skal sitte i ledelsen: les Trond Giske.
Hvis landsmøtet bestemmer seg for å velge to nestledere, vil det være plass til både Giske og Tajik. Hvis da eksempelvis Rigmor Aasrud, fra Gran på Hadeland, med erfaring fra alle politiske nivåer, kan overta som partisekretær, vil Ap få på plass en total ledelse som representerer begge kjønn likeverdig, storbyer som distrikter, og ikke minst høyre- og venstresosialdemokrater (les Giske også her. Han har god kontakt med fagbevegelsen).
Slikt får man ikke til uten videre. Det skal neppe gis inntrykk av at noen har tenkt akkurat slik. Det blir for udemokratisk. Her skal en valgkomite tre i arbeid, fylkesårsmøter avvikles, og grundige demokratiske prosesser gjennomføres. Ikke minst skal kandidatene velges på landsmøtet neste år, og delegatene har samlet mer makt enn alle de nevnte til sammen.
Men likevel.
Det kan se ut som om partiet har lært atskillig siden forrige gang alle hadde samlet seg om en ny partileder, samtidig som man jaktet på nye nestledere. Det var i 2002, etter at den langvarige striden mellom Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg var avsluttet i sistnevntes favør. Jagland hadde da i februar informert Stoltenberg om at han trakk seg som leder. På landsmøtet i november samme år ble Stoltenberg valgt enstemmig uten motkandidater. Lederspørsmålet var avklart, akkurat som nå.
Men ettersom Stoltenberg rykket opp fra sitt nestlederverv, ble dette ledig. Dermed startet jakten på hvem som skulle bli Aps nye nestleder ved siden av Hill Marta Solberg, som hadde sagt ja til gjenvalg. Mange navn ble trukket fram i mediene. Trond Giske, Dag Terje Andersen, Karita Bekkemellem, Bjarne Håkon Hanssen, Anne-Grete Strøm-Erichsen og Sylvia Brustad.
Valgkomiteens leder var daværende LO-leder Gerd-Liv Valla. Hennes oppgave var å finne en samlende løsning. Men det var ikke opplagt hva som var en samlende løsning. Så tett etter striden mellom Jagland og Stoltenberg var partiet splittet i en venstre- og høyrefløy.
Valla endte med å foreslå Anniken Huitfeldt som ny nestleder. Det motsatte landsmøtet seg. Hun ble ikke ansett som samlende. Flere fylker ga uttrykk for at det var viktigere å ha en samlet ledelse enn på død og liv opprettholde ordningen med to nestledere. Dermed vedtok landsmøtet i 2002 en vedtektsendring som innebar at det bare skulle være én nestleder.
Nå spørs det om ikke landsmøtet i 2015 må samle seg om en vedtektsendring igjen. En ledelse med to nestledere er dessuten relativt vanlig. Høyre har det. Fremskrittspartiet har det. For Aps del, vil det lettere kunne sikre en best mulig balanse mellom interesser, kjønn og landsdeler fram mot viktige valg. Og sannsynligvis mer ro i partiorganisasjonen. Støre tenker trolig som USAs tidligere president Lyndon B. Johnson: "I'd much rather have that fellow inside my tent pissing out, than outside my tent pissing in."

Lik Dagbladet Meninger på Facebook