BEVEGELSE: Jonas Gahr Støre vil ta tilbake ideologi og visjoner fra tenketankene. Boka «I bevegelse» i samarbeid med skribenten Jonas Bals er en start. Foto: Bjørn Langsem
BEVEGELSE: Jonas Gahr Støre vil ta tilbake ideologi og visjoner fra tenketankene. Boka «I bevegelse» i samarbeid med skribenten Jonas Bals er en start. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Jonas’ store røde

I høst skal Jonas Gahr Støre plukkes fra hverandre.

Kommentar

De færreste politikere får biografier skrevet om seg mens de ennå er aktive, og de fleste må skrive dem selv etter at de har gått av. Om Jonas Gahr Støre kommer det hele tre bøker denne bokhøsten, alle tre påbegynt før han ble valgt som leder i Arbeiderpartiet for ni uker siden.

Det forteller at forfattere og forlag uansett mente han var verdt en bok. At skiftet kom såpass tidlig, var god timing, men de trengte ikke bruke glasskule for å spå at han før eller siden - og før snarere enn siden - ville gå helt til topps.

En av forfatterne er Støre selv, og når han nå gir ut en murstein av ei bok om framtidas veivalg for eget parti og sosialdemokratiet, er det vanskelig ikke å lese boka som en søknad til toppvervet. Den ble innvilget før han rakk å fullføre, og han koketterte på gårsdagens lansering med at han et øyeblikk var bekymret for at innholdet dermed måtte klareres i partiet.

Bekymringen var grunnløs. Boka vil utvilsomt granskes for et linjeskift, det minste avvik fra partiprogrammet, en kritikk av forgjengeren, slik Støres høyttenkning om olje og klima ble det i sommer. Ut ifra raske dypdykk i 431 sider, intervjuer og referater, kan jeg ikke se ett punktum som gir nye politiske signaler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tvert imot er boka en lang hyllest til fagbevegelse, sosialdemokratiske dyder og velferdsstaten, ispedd skepsis til privatisering, populisme og skattekutt. Innimellom tvil og selvmotsigelser, på den ene side og den andre, trer en politiker som kjenner sin maktbase og kan sin realpolitikk fram. Han har tross alt gått i skole hos Gro og Jens.

Mellom skilletegnene skiller Støre seg likevel fra forgjengerne ved å være en utpreget intellektuell og mer ideologisk politiker som liker å innvie velgerne i dilemmaer som i valgkamper framstår som svart-hvitt. En som faktisk har lest Thomas Piketty og selvsagt diskutert boka med ham. I Paris.

Testen er fortsatt om han klarer å omsette det i politikk og få velgerne med seg. Piketty-debatten trekker fulle hus hos Civita og Agenda i Oslo og diskuteres heftig på NHH i Bergen, men de fleste velgere har knapt hørt om mannen.

Det er ingen hindring for å bruke hans teorier i politikken, men Støres utfordring synes å være om han tør å ta stridbare og splittende standpunkter når det gjelder skatt, integrering, klima og velferd. Skattekutt uthuler velferdsstatens finansiering, og likevel vil ikke Støre si om Ap vil reversere kutt i formuesskatt og arveavgift. I boka argumenterer han som den ironiske definisjonen på en liberaler: A man too broadminded to take his own side in a fight.

Det er ofte beundret av intellektuelle, men i politikken er det som et landsmøte i Venstre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook