Joni Mitchell

I 30 år har Joni Mitchell vært en hel sjanger for seg selv, først som '60-talls-«folkie», siden i det musikalsk mer ambisiøse landskapet mellom viser, melodiøs rock og jazz. Tekstene hennes er små noveller, fortettede historier med mye usagt drama, og hun synger dem med inntrengende kraft til melodier som har kastevindenes uforutsigbarhet i seg, uten at du noen gang tviler på i hvilken retning hovedvinddraget står. På sitt beste er hun noe av det flotteste populærmusikken har frambragt, og på «Taming The Tiger» er hun omtrent der..

Ekkoet fra mesterverket «Heijra» (1976) klinger gjennom dette nye settet, der Mitchell tar seg av det meste (gitar og keyboards) med suveren støtte fra jazztoppene Wayne Shorter (saksofoner) og Brian Blade, trommisen som var ett av høydepunktene ved årets Molde-jazz. Larry Klein basser for sin ex-hustru med sedvanlig fingerspitzgefühl, og gjennom 10 sanger og en instrumentallåt møter vi en forsiktig teknologisert Joni Mitchell, med hvert eneste gram av så vel klo som sårbarhet i robust poetisk behold. Et stort album fra en av populærmusikkens giganter.

Terje Mosnes