Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Jono El Grande

Pløyer gammel mark om igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Neodadaisme er en temmelig ny kunstbevegelse med den tilsynelatende paradoksale hensikt å gjenoppta standardene og konvensjonene til en gammel kunstbevegelse hvis intensjon var å kvitte seg med standarder og konvensjoner innen kunst. Dette tatt i betraktning, er Jono El Grandes tredje album utrolig passende titulert. «Neo Dada» er et slående konsist stykke prog/klassisk/rock ganske midt imellom Frank Zappas instrumentalverker for band og Mr. Bungle bare uten psykosen. Der noen spor heller over i kjedsomhet («Oslo City Suite») er andre dypt tilfredsstillende («Ballet Morbido In a Dozen Tiny Movements»), og som helhet er det lekent, optimistisk og ypperlig spilt, fylt av xylofon, variasjon og konvensjon. En finfin plate, alt i alt, men hvordan Hr. Grande har fått det for seg at Zappa-hyllester er spesielt avantgarde er det ikke undertegnede forunt å begripe.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!