Jorda er for alle

Backpackeren er død. Lenge leve turisten.

UTE SNØR DET. Inne hos reisebyrået Kilroy Travels i Oslo treffer rastløse blikk et lysende rødt tall som forteller hvem sin tur det er. 13 nummer har hun igjen nå, har sittet og ventet i sju. Rebekka Huseby (20) har en lapp det står «48» på og snart er hun i Thailand.

For det er januar. Det er mørkt og kaldt og studielånutbetaling og på tide å reise et sted. Bare reise.

- Thailand er ganske standard, men. Et sted alle de som ikke har reist noe særlig før, reiser til, sier Rebekka Huseby.

- Hvorfor drar du dit?

- Det er mest lettvint. Billig. Jeg skal reise med kjæresten, vi hadde lyst på bungalow og strand. Det er jo et luksussted å dra, sier Rebekka, som har jobbet i et halvt år med telefonintervju for å få penger nok. Hun skulle egentlig reist i høst, men så brukte hun opp pengene på Kypros i sommer.

- Ryggsekk er ikke noe for meg, jeg er en hotelljente, sier Dia Valera (17). Sammen med kjæresten Daniel Birkenes (18) har hun ventet i over en time. Snart skal de forhåpentligvis bestille billett til San Francisco.

- Jeg er ute etter shopping og opplevelser, sier Dia Valera.

KRISTIN UNDHEIM HOS trendanalysebyrået Bengal Consulting tror både Daniel, Dia og Rebekka er ganske typiske eksempler på reisende ungdom i dag.

- Man har en ide om at ungdom vil reise ekstremt langt og dit ingen har vært og at de er så eksperimentsøkende. Man tror at alle vil være backpackere. Men begrepet tilhører de som er 30 år nå, ikke 20-åringene, sier Undheim.

For ikke så lenge siden gjennomførte Norsk Gallup en stor undersøkelse om ungdoms reisevaner. Den konkluderte med at ungdom flest reiser til Danmark på sommerferie, og ellers reiser de til Spania og Hellas. Ikke så mye verden rundt og Laos og Bolivia og øya i Malaysia ingen har hørt om.

- Vi står ovenfor en ny ungdomsbølge. Kanskje den store «jorda rundt-drømmen» ikke helt eksisterer hos dem. Det handler ikke om hvor du reiser, men om hvor du kan slappe av, om svømmebasseng og strand. Mange unge gir uttrykk for at de er under et så stort press at de ikke har tid eller overskudd til å reise jorda rundt med en diger ryggsekk.

Og dermed er harselasen med charter også delvis forbi, mener hun.

- Selv om du er ung, er du ikke nødvendigvis proppfull av energi.

- Men hva med identiteten din?

- Det er klart at hvor du reiser fremdeles sier noe om deg, og at ungdom er bevisste på det. Men det kan ha like høy status å dra til Gran Canaria og surfe, som det var for ungdom før å dra med ryggsekken til Goa. Jeg tror kanskje det ble litt manisk en stund, det at alle skulle ha vært på en absurd strand i Bolivia, sier Undheim.

I ETASJEN OVER tavla med de røde tallene, i administrasjonskontorene til Kilroy Travels, sitter reisebyråets norske markedsansvarlig Lise Haugan med brun hud og gul Kilroy-t-skjorte. Rett før jul var hun på en lengre tur til Karibien. Hun dro «the Kilroy way», sier hun, Barbados var veldig turistifisert, men Tobago var en øy som hadde «en fantastisk atmosfære, fortsatt en viss følelse av noe urørt». Trinidad vet hun ikke noe om, hun var bare på Tobago.

- På mange måter er Sør-Amerika det nye Asia, sier hun.

- Asia har liksom hatt sitt tiår, og har nok mistet noe av spenningen og prestisjen. Bali er rent ned av turister. Jeg mener jo at Thailand fortsatt har mye å by på, det er tross alt et par tusen øyer der som ikke er oppdaget ennå, men det er ikke tvil om at den backpacker-fascinasjonen for Thailand som kulminerte med «The Beach», den har tapt seg noe.

- Hele backpacker-begrepet har kanskje tapt seg noe?

- Jeg vil heller si at backpacker-begrepet har utvidet seg. Man skal fortsatt være individuell og ta det meste på sparket, men det har vel sneket seg inn en bevissthet om at det går an å ha ferdigbooket hotell for ankomstdagen og ha med seg koffert - og likevel ikke være på en ordinær pakketur. Å ha klart hvor man skal bo den første natta, det anbefaler vi alle, uansett, det, sier Lise Haugan.

FRA 2002 TIL 2003 opplevde Kilroy Travels en dobling i etterspørselen etter såkalte «opplevelsesreiser», forteller hun. Opplevelsesreisene er skreddersydd for unge mennesker, som blir koblet opp med likesinnede fremmede fra hele verden. Maksimalt tolv personer reiser sammen, på sånt som gorillasafari i Uganda eller båttur på Mekongelven i Laos.

- Gruppereiser er blitt populært igjen?

- Uff, det ordet må vi ikke bruke. Gruppereiser er for charterturister, presiserer Lise Haugan.

- Opplevelsesreiser bevarer individualiteten og friheten, du har bare mulighet til opplevelser du ikke nødvendigvis finner fram til på egenhånd, sier hun, og understreker at det ikke er snakk om å bo på luksushotell. Som regel ender de opp i telt eller hjemme hos lokalbefolkningen.

- Og veldig mange vil til Sør-Amerika?

- Argentina, Guatemala, Peru, Colombia og Brasil, sier hun.

- Hvorfor det, tror du?

- Nei, si det. Sør-Amerika har jo alltid vært der. Men prisnivået har blitt lavere, det er billigere å fly dit og billigere å være der. Og så er det vel mye som fortsatt føles uoppdaget der, jeg vet ikke.

SØR-AMERIKA HAR, som Lise Haugan sier, alltid vært der. Men da Dagsavisen-journalist og forfatter Jan Zahl dro, var det likevel med en følelse av at kontinentet, for ikke å si livet som backpacker, var i ferd med å forsvinne for øynene på ham. «\'Go before it\'s too late\', sto det på plakaten. Ifølge reisebyrået for de unge individualistene var det for seint å dra noe sted etter at du har rundet 33 (...) Jeg var 32 og seint ute», skriver han i fjorårets reisebok «Sommerfugleffekter».

- På sytti- og åttitallet var jo solidaritetsturer til Sør-Amerika, med treplanting i Nicaragua og Andes-kofter, et slags politisk prosjekt. Men nå tror jeg det er mer sånn at når selv foreldrene våre drar til Thailand, så blir plutselig Bolivia interessant - uten at man helt vet hvorfor, sier Jan Zahl.

Når boken hans har undertittelen «Turist Zahls glade beretning fra en søramerikansk nedtur», så skyldes det delvis at et land som Argentina både politisk og økonomisk holdt på å gå i oppløsning da Zahl kom dit. Men det er også snakk om en personlig nedtur, som rammer ham spesielt sterkt når han deltar på en «opplevelsestur» til en peruviansk indianerlandsby.

- Det er jo en ekstremt utvendig opplevelse. Det er som å gå gjennom et museum. Hele Kilroy-logikken dreier seg jo om å oppleve et eller annet autentisk. Men det kan ikke være autentisk og arrangert på samme tid, sier Zahl. Og fortsetter:

- Og det er forsåvidt greit, det, så lenge man er klar over at man spiller roller. Så lenge man er klar over at etniske indianere går i bunad når turistbåtene kommer, og med en gang de kommer hjem tar de på seg en grilldress og ligner på en fyr fra Halden, bare litt lavere.

ZAHL MENER DET ER EN slags pendelbevegelse som fører til at charterturismen og backpacker-konseptet nærmer seg hverandre.

- Når turistmaskinene er fullstendig utbygd, med total komfort og kort avstand til stranda, er det ikke rart at det oppstår en motreaksjon, et behov for å være et individ. Men når den ene reisemåten har blitt en maskin, er det bare et spørsmål om tid før den andre også blir det.

- Så hvordan skal man egentlig reise?

- Jeg har inntrykk av at det nå er lov å gjøre begge deler. Det er helt greit å loffe litt, før man så tar en to ukers harry-tur til Benidorm. Og man må ikke nødvendigvis beholde en ironisk distanse til charter-pakka heller. Alle som har prøvd å være ironiske i 14 dager på Benidorm, vet jo at det er utrolig slitsomt. Det er hardt arbeid, altså, sier han.

Selv har Zahl roet noe ned på reisingen etter firemåneders-turen til Sør-Amerika. Han får jo ikke ungdomsrabatt hos Kilroy lenger.

- Misforstå meg rett: Jeg er for turisme. Det er helt i orden. Jeg vil bare at folk skal være ærlige på det. Sør-Amerika er et flott og interessant kontinent på mange måter, som virkelig trenger pengesterke turister, sier han.

- Og jeg vil jo heller at folk skal reise ut og se de tingene der, enn at de skal bli værende hjemme i, ja... Halden?

OSLO-KONTORET TIL KILROY. Vi har lett lenge i køene nå. Vi har prøvd å finne de som skal langt og være lenge borte og bare reise for reisens skyld. De som før og så stolt kalte seg backpackere.

Så finner vi dem. Paret som skal til India. De har militærgrønne jakker og ser snille ut. Jørgen Olsen (23) og Silvia Thorud (22). Jørgen var der for noen år siden og likte landet godt.

De sier de ikke reiser for å møte andre turister. Og Goa, det klassiske valfartsstedet, er «India light», er de enige om. Der skal de riktig nok innom, men bare en kort tur, så skal de reise videre.

Ikke at det er det de er mest opptatt av.

- Jeg gleder meg til at vi kan stå opp hver dag og gjøre hva vil, sier Silvia.

- Og å være sammen et annet sted, sier Jørgen. Så ser Jørgen på Silvia. Og Silvia på Jørgen. Lenge.