GODE INTENSJONER:  Jostein Gaarders nye ungdomsbok om klima og miljø er et viktig og velment varsku, men blir ikke medrivende lesning.
Foto: Tor Richardsen / Scanfoto / Scanpix
GODE INTENSJONER: Jostein Gaarders nye ungdomsbok om klima og miljø er et viktig og velment varsku, men blir ikke medrivende lesning. Foto: Tor Richardsen / Scanfoto / ScanpixVis mer

Jorda er oversvømt og klimaflyktninger strømmer mot nord

Likevel er Jostein Gaarders nye bok ganske stiv i formen.

ANMELDELSE: Først til en pussighet. I Tom Egelands ferske ungdomsbok, som er anmeldt på barneboksidene i dag, opplever et barn at grensen mellom fantasi og virkelighet blir usikker. Psykolog kobles inn.

Et magisk smykke, en trussel om jordas undergang, og lærerike faktainnslag, er andre ingredienser.

Alt dette finne også i Jostein Gaarders nye ungdomsbok, «Anna.» Om fellestrekkene ikke skyldes mangel på originalitet, så sier det i alle fall noe om moten i barne- og ungdomslitteraturen. Men mens Egelands bok har en nokså vellykket dramaturgi, blir Gaarders fabel stiv i formen.

Ragnarok
Undertittelen på Gaardes bok er «En fabel om klodens klima og miljø.» Vi møter Anna, som snart er seksten. Hun drømmer så intenst at hun lurer på om historiene sendes henne, fra en annen virkelighet.

Jorda er oversvømt og klimaflyktninger strømmer mot nord

I den sterkeste drømmen er Anna sitt eget oldebarn, Nova. Året er 2082 og jorda er ødelagt; arter utdødd, land ligger under vann eller sand, klimaflyktninger strømmer mot nord.

Drømmene ryster Anna. Hun forstår at skal vi redde verden, må noe gjøres nå, i dag. Hun får kjæresten Jonas med på laget.

Stivt
Boka har et viktig tema. Global oppvarming og likegyldighet truer kloden, og Gaarder roper varsku: Engasjer deg! Han tilføyer også litt magi til historien; tidsskiller oppheves, og et arvestykke, en eldgammel ring, kan kanskje gi Anna hjelp.

Verken det magiske elementet eller vekslingen mellom Anna og Novas historier forhindrer at boka fremstår som litt for velment, litt for stiv, litt for pedagogisk og faktaoppsummerende. Det gjør at «Anna» er bedre som lærestykke, enn som litterært lesestykke.