LIKESTILLING: Jordan Peterson er ikke så interessert i mannsdominansen i politikk og næringsliv. Han ser heller mannsdominans blant skoletapere og drop-outs, i selvmords- og fengselsstatistikken, og blant dem som sliter på ekteskaps- og arbeidsmarkedet. Vil dere ha likestilling også på disse områdene, spør han. Foto: NTB Scanpix
LIKESTILLING: Jordan Peterson er ikke så interessert i mannsdominansen i politikk og næringsliv. Han ser heller mannsdominans blant skoletapere og drop-outs, i selvmords- og fengselsstatistikken, og blant dem som sliter på ekteskaps- og arbeidsmarkedet. Vil dere ha likestilling også på disse områdene, spør han. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Likestilling

Jordan Peterson ser til Skandinavia. Men hva er det egentlig han ser?

Kanskje kan Jordans resept endre på menns endringsresistens.

Meninger

Jordan Peterson er i byen. Besøket fra den fremste fanebæreren for den voksende bekymringen for «gutta», gjør seg også til symbol på likestillingsprotest: Bør likestillingsdebatten snus opp ned? Er det gutta som nå trenger tiltak og oppmerksomhet? Ja, mener Peterson.

Mari Teigen.
Mari Teigen. Vis mer

Peterson er ikke så interessert i mannsdominansen i politikk og næringsliv. Han ser heller mannsdominans blant skoletapere og drop-outs, i selvmords- og fengselsstatistikken, og blant dem som sliter på ekteskaps- og arbeidsmarkedet. Vil dere ha likestilling også på disse områdene, spør Peterson retorisk?

Kanskje burde vi svare ja. For kan det ikke finnes en likestilling på disse områdene som ikke innebærer at kvinner får det dårligere, men at menn får det bedre?

Én setning går igjen hos Peterson: «See what happened in Scandinavia». For i verdens mest likestilte land blir bare kjønnsforskjellene større, ifølge ham. Kjønnsdelingen i de nordiske arbeidsmarkedene blir beviset på nettopp dette.

Likestillingsforkjempernes argument kommer med andre ord i retur som en boomerang. I likestillingsdebatten har den langsomme likestillingsutviklingen og den fortsatte kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet vært argumenter for politikk: Kjønnskvotering, positiv særbehandling, incentivordninger, og satsinger som «jenter i teknologi», «menn i helse».

For Peterson er ikke resultatlikhet mellom kjønnene ønskelig – og heller ikke mulig. For når kvinnene blir mer likestilte og får mer frihet, bruker de den til å velge tradisjonelt. Eller gjør de det? Det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt. Det er det liten tvil om. Men vi får faktisk ikke mer kjønnsdeling av at kvinner får mer frihet. La meg peke ut noen poenger:

For det første er faktisk ikke lenger de skandinaviske arbeidsmarkedene de mest kjønnsdelte i Europa. Det skyldes at flere kvinner enn før velger kjønnsutypisk. Særlig kvinner med høy utdanning og mange valgmuligheter er de som i minst grad velger kjønnstradisjonelt. De bruker altså friheten sin til å velge mer som menn.

For det andre viser analyser foretatt ved CORE – Senter for likestillingsforskning og Institutt for samfunnsforskning at én årsak er særlig viktig for at de skandinaviske arbeidsmarkedene lenge var blant de mest kjønnsdelte: Vi har nesten like mange kvinner som menn i yrkeslivet. I land hvor en stor andel av kvinnene er husmødre på fulltid, blir ikke arbeidsmarkedet kjønnsdelt. Hvis vi ser på kjønnsdelingen av den totale mengden arbeid som gjøres i et samfunn, inkludert ubetalt arbeid i hjemmet, er de skandinaviske landene blant de minst kjønnsdelte.

For det tredje skyldes det kjønnsdelte arbeidsmarkedet nå i stor grad at menn velger så tradisjonelt. Kvinner har inntatt og nærmest overtatt profesjoner som juss og medisin. Økonomifaget er nær kjønnsbalansert. Teknologiske utdanninger får sakte, men sikkert flere kvinner. Men nesten ingen menn søker seg mot sykepleieryrket og andre kvinnedominerte yrker.

Det er med andre ord trekk ved arbeidsmarkedet, heller enn ved kvinnene, som bidrar til høy grad av kjønnsdeling.

Petersons hovedprosjekt er å redde unge menn som ikke er helt på plass i livet sitt. Det er det lett å ha sympati med. Han peker på den biologiske klokka som tikker for kvinner som vil rekke utdanning, karriere og barn. For menn er saken en annen. De har all tid i verden, og dermed blir det også vanskeligere.

Kanskje kan Jordans resept endre på menns endringsresistens: Rett deg opp, ta ansvar for deg selv, hold orden i huset, snakk tydelig og klapp katten du møter på gata! Men han kunne også legge til et par ting: Likestillingsutviklingen går ikke over med det første. Og kanskje vil det være bra for både gutter/menn og samfunnet om noen av flere menn ble sykepleiere.