DEBATT

Debatt: Likestilling

Jordan Peterson ser til Skandinavia. Men hva er det egentlig han ser?

Kanskje kan Jordans resept endre på menns endringsresistens.

LIKESTILLING: Jordan Peterson er ikke så interessert i mannsdominansen i politikk og næringsliv. Han ser heller mannsdominans blant skoletapere og drop-outs, i selvmords- og fengselsstatistikken, og blant dem som sliter på ekteskaps- og arbeidsmarkedet. Vil dere ha likestilling også på disse områdene, spør han. Foto: NTB Scanpix
LIKESTILLING: Jordan Peterson er ikke så interessert i mannsdominansen i politikk og næringsliv. Han ser heller mannsdominans blant skoletapere og drop-outs, i selvmords- og fengselsstatistikken, og blant dem som sliter på ekteskaps- og arbeidsmarkedet. Vil dere ha likestilling også på disse områdene, spør han. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Jordan Peterson er i byen. Besøket fra den fremste fanebæreren for den voksende bekymringen for «gutta», gjør seg også til symbol på likestillingsprotest: Bør likestillingsdebatten snus opp ned? Er det gutta som nå trenger tiltak og oppmerksomhet? Ja, mener Peterson.

Peterson er ikke så interessert i mannsdominansen i politikk og næringsliv. Han ser heller mannsdominans blant skoletapere og drop-outs, i selvmords- og fengselsstatistikken, og blant dem som sliter på ekteskaps- og arbeidsmarkedet. Vil dere ha likestilling også på disse områdene, spør Peterson retorisk?

Kanskje burde vi svare ja. For kan det ikke finnes en likestilling på disse områdene som ikke innebærer at kvinner får det dårligere, men at menn får det bedre?

Én setning går igjen hos Peterson: «See what happened in Scandinavia». For i verdens mest likestilte land blir bare kjønnsforskjellene større, ifølge ham. Kjønnsdelingen i de nordiske arbeidsmarkedene blir beviset på nettopp dette.

Likestillingsforkjempernes argument kommer med andre ord i retur som en boomerang. I likestillingsdebatten har den langsomme likestillingsutviklingen og den fortsatte kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet vært argumenter for politikk: Kjønnskvotering, positiv særbehandling, incentivordninger, og satsinger som «jenter i teknologi», «menn i helse».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer