Jordbruk i Afrika

MATMANGEL: Leif Christian Stige og Nils Chr. Stenseth fra Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, UiO, forklarer i en kronikk i Dagbladet 3.3 de årlige variasjoner i matproduksjon med klimatiske forandringer. Plan Norge advarer mot at denne forklaringen blir en hvilepute. Det er mye mer komplisert. Afrikas matvaremangel henger blant annet sammen med tilgang på jord, vann, kreditt, produksjonsmidler og marked, og bruk av tilgjengelig jord og innsatsvarer. Lav utdanning og dårlig helse, deriblant hiv/aids, har hatt negativ innvirkning på matvaresikkerheten og forvaltning av ressurser. Marginal jord utnyttes stadig oftere, områder avskoges og vannresurser forvaltes dårlig. Dette bidrar igjen til å forsterke den økologiske krisen.Man må ønske strukturelle forandringer. Afrika trenger investeringer. I tillegg må handelsbarrierer bort og juridiske systemer som både sikrer rettigheter og forutsigbarhet på plass. Løsninger for framtiden må blant annet kombinere det vi vet om klimatiske prosesser med tiltak som konkretiserer retten til mat og bedring av rammebetingelser for matsikkerhet, i tillegg til innsats for økt kunnskap og bedring av helseforhold. Matvarehjelp lindrer i en krise, men beskytter ikke mot senere matmangel. Vi må i langt større grad legge vekt på det langsiktige og strukturelle, i tillegg til å støtte befolkningen i å få flere ben å stå på og dermed bli mindre sårbare.

SULTKATASTROFEN vi nå ser i det nord- østlige Afrika hvor opptil 11 millioner mennesker risikerer å dø, bør ikke komme som noe sjokk på det internasjonale samfunnet. Allerede i 2005 var FN ute med en appell for å komme krisen i forkant. Den ble ikke fulgt opp av medlemslandene. Det viser at det å kunne forutsi naturens prosesser ikke er nok. Ansvar for å skaffe folk tilgang til mat ligger primært hos staten, og må konkretiseres i lovgivning og programmer for bærekraftige løsninger på sult og hungersnød. Det internasjonale samfunnet har ansvar for å bistå stater i dette arbeidet.