FÅR BØNDENE PÅ NAKKEN:
Jon Georg Dale (Frp)
FÅR BØNDENE PÅ NAKKEN: Jon Georg Dale (Frp)Vis mer

Bøndene aksjonerer etter bruddet i landbruksforhandlingene:

Jordbruket i politisk spill

Høyre og Frp står alene bak regjeringens tilbud

Meninger

Bøndene aksjonerer etter at det ble brudd i jordbruksforhandlingene. Fredag blokkerte traktorer en lang rekke lagre knyttet til de store dagligvarekjedene. Aksjonen ble avblåst etter tre timer, men det er grunn til å vente flere typer markeringer framover. Etter planen skal Stortinget behandle jordbruksoppgjøret 16. juni, og bøndenes organisasjoner håper de får flertall for et resultat som er langt bedre enn hva regjeringen tilbød ved forhandlingsbordet. Der var statens tilbud 410 mill. mens landbruksorganisasjonene krevde 1.4 milliarder. Tilbudet ville gitt bøndene en inntektsvekst på 2.25 prosent, mens lønnsveksten for sammenliknbare grupper er anslått til 3.1 prosent. Bøndenes krav ville gitt en vekst på 9 prosent.

Bak denne talleksersisen ligger en politisk strid om hvordan norsk landbruk skal utvikles i åra som kommer. Utgangspunktet er regjeringens landbruksmelding som fikk en meget blandet mottakelse i Stortinget. I meldingen la regjeringen opp til at hovedformålet i jordbrukspolitikken skal være en «kostnadseffektiv matproduksjon». Flertallet i næringskomiteen vendte tommelen ned for dette hovedmålet, og markerte på den måten et politisk skifte. Sentrumspartiene, Ap og SV vil ikke akseptere en jordbrukspolitikk de mener favoriserer de store brukene og som peker i retning av industrijordbruk. Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) mangler parlamentarisk flertall for en rekke av tiltakene som nevnes i landbruksmeldingen. I lengden blir det et problem for hele regjeringen.

Splittelsen blir videreført i synet på jordbruksoppgjøret. Både Venstre, KrF, Sp, Ap og SV har gitt uttrykk for at statens tilbud er for snaut. Bakgrunnen er bøndenes trumfkort som en samlet næringskomite ga dem under behandlingen av landbruksmeldingen. Her het det «at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha mulighet til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet». Bakgrunnen for bøndenes kjempekrav er nettopp at de ligger bak andre grupper.

Blant partiene er det ikke noe utbredt ønske å gjøre Stortinget til en aktiv forhandlingsarena i jordbruksoppgjøret. Nå er det flere som nøler og er fristet. Det er valgår, og kampen om distriktene kommer til å bli viktig. Dessuten handler det om egen troverdighet. Løfter av prinsipiell karakter er lette å gi, og de skinner vakkert. Når de forfaller til betaling, blir det tyngre. Løftet om en fast inntektsutvikling for bøndene kan ikke knipses vekk.