I STAMPE: Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp).
I STAMPE: Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp).Vis mer

Jordbruket står stille

God dyrevelferd er et viktig mål i seg selv.

Meninger

Så er staten og landbruksorganisasjonene i land med årets oppgjør. Bøndenes krav var som vanlig fett: 860 millioner hvorav 577 millioner var budsjettmidler. Statens tilbud var tilsvarende magert: 90 millioner, med 70 millioner som budsjettmidler. Etter at Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene lørdag, forhandlet Norges Bondelag videre og oppnådde enighet om en avtale. Denne har en ramme på 350 millioner, hvorav 100 er budsjettoverføringer. Som alltid er landbruk, avtaler og økonomi komplekse saker med mange variabler. Det som virkelig betyr noe er at matprisene økes med 190 millioner, at det settes av 575 millioner i investeringsstøtte, at det blir en viss utjevning mellom små og store bruk og at avtalen gir bøndene en mulighet til å øke inntekten med vel 10000 kroner pr. årsverk neste år.

Ingen av partene er særlig fornøyd med resultatet, noe som normalt betyr at man ble forhandlet ferdig. Trolig går også avtalen gjennom i Stortinget. Men i et større perspektiv er avtalen svak og uten strategisk retning. Landbruksminister Jon Georg Dale og Frp har prøvd å drive gjennom en politikk med dramatiske kutt i overføringene, sterk sentralisering og større bruk. I stedet går det sånn passe skjevt: Overføringene øker og oppgjøret demper utviklingen mot stordrift. Men ikke mye, og ikke avgjørende. Det meste står i stampe.

Derimot er det sterkt beklagelig at kravet om løsdrift i melkeproduksjonen ble utsatt med ti år. Stortinget har vedtatt at alle melkekyr skal gå fritt og ikke stå på bås. I dette spørsmålet bør bondeorganisasjonene være pådrivere for modernisering, ikke legge seg bakpå av kortsiktige økonomiske grunner. God dyrevelferd er et viktig mål i seg selv, og helt avgjørende for troverdigheten i norsk matproduksjon.

Landbrukspolitikken regnes av mange som et politisk sidespor, et felt for spesielle næringsinteresser og distrikter. Det er både snevert og kortsiktig. Produksjon av mat er et strategisk spørsmål av første klasse. Sikre leveranser av mat, og en bærekraftig og klimavennlig produksjon, er blant de viktigste spørsmålene i vår tid. Befolkningsøkningen i verden krever at matvareproduksjonen må øke med 60 prosent fram mot 2050. Da bør det bekymre oss at den norske graden av selvforsyning er falt til under 40 prosent, samtidig som oppdrettsindustrien importerer enorme mengder proteiner til for. I denne situasjonen bør vi se lengre enn dagens markedspriser på mat. Uten et robust landbruk, som utnytter landets naturlige ressurser, er Norge ikke rustet for framtida.