STORE DEMONSTRASJONER:  15. mars var det demonstrasjoner mot korrupsjon og vanstyre i byer flere steder i Brasil med et par millioner deltakere. Høyresida og middelklassen fikk for første gang på et halvt århundre folkemasser ut i gatene. Foto: AP / NTB Scanpix
STORE DEMONSTRASJONER: 15. mars var det demonstrasjoner mot korrupsjon og vanstyre i byer flere steder i Brasil med et par millioner deltakere. Høyresida og middelklassen fikk for første gang på et halvt århundre folkemasser ut i gatene. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Jordskjelv under Dilma

Fra hun ble gjenvalgt i fjor som president i Brasil og innsatt ved nyttår har Dilma Rousseff vært omringet av kriser.

Kommentar

De politiske vanskene begynte kanskje allerede med demonstrasjonene i juni 2013 mot sløsing på dyre anlegg foran verdensmesterskapet i fotball, mot vanstyre og korrupsjon, for billigere offentlig transport, bedre helsestell og utdanning. Det var de brutte forventningene om å få det bedre som fikk utløp.

President Dilma Rousseff påsto at hun forsto folket i gatene. Men løftene hennes ble gravlagt i Kongressen, hvor hun støtter seg på ikke mindre enn ti sprikende partier.

Før hun var innsatt for andre gang, 1. januar for fire nye år, utnevnte hun Joaquim Levy til ny økonomiminister. Den tidligere så blomstrende brasilianske økonomien, som kunne betale for de sosiale godene som Arbeidernes Parti (PT) hadde innført under Luiz Inácio «Lula» da Silva og fortsatt under Dilma, hadde gått i stå og krise truet. Den økonomiske politikken måtte tilpasses.

Levy fører en markedsliberal politikk med innsparinger og balanse i budsjettet for å skape økonomisk vekst. For en stor del står han for det motsatte av hva Dilma lovte før hun ble gjenvalgt. Han vakte motstand blant støttepartiene i Kongressen, innad i PT og blant velgerne.

Så kom det et politisk jordskjelv som vi ennå ikke vet hvor ender. Riksadvokat Rodrigo Janot offentliggjorde 6. mars ei liste med 54 navn som er siktet i en omfattende korrupsjonsskandale rundt statsoljeselskapet Petrobras, som etterforskerne hadde gitt navnet «Operação Lava Jato», «Operasjon Bilvask». På lista står 22 medlemmer av Deputertkammeret og 14 senatorer (18 prosent av Senatet!). Blant dem er presidenten i Deputertkammeret, Eduardo Cunha, og presidenten i Senatet, Renan Calheiros, begge to fra Partiet til Brasils Demokratiske Bevegelse (PMDB), som er viktigste støtteparti i Dilmas regjering.

De fire største partiene i Kongressen er rammet: PT, som har regjert fra 2003, PMDB, et parti som kan støtte alle dersom man får betalt med verv, Brasils Sosialdemokratiske Parti (PSDB), det fremste opposisjonspartiet, og Framskittspartiet (PP), på høyresida som er med i regjeringa. Utover dette er guvernører og et stort antall næringslivsledere avslørt.

Opplegget er enkelt: For å få innbringende kontrakter med Petrobras betaler man svarte bidrag til de politiske partiene og plusser dette på regningene for utførte oppdrag. Denne ukulturen er omtrent like gammel som Republikken Brasil. Men nå finner ikke velgerne seg i dette mer.

Presidenten er ikke trukket inn i dette, heller ikke hennes statsråder. Men hun var styreleder i Petrobras og energiminister og stabssjef (nærmest statsminister) under Lula mens jukset pågikk. I sine første fire år som president var hun nokså nådeløs og avsatte sju statsråder som var mistenkte for korrupsjon. Hun var også raskt ute denne gang med å stille seg bak «bilvasken». Straffefriheten må være slutt, sa Dilma. Men det som trengs er en grunnleggende politisk reform som hindrer de politiske partiene, i regjering som i opposisjon, å leve av korrupsjonen og å fordele offentlige verv som betaling for politisk støtte. Den slags reform får man ikke lett igjennom i Kongressen, hvor bukken passer havresekken.

- Vår regjering godtar ikke korrupsjon, slo presidenten fast nylig.

Men det hjelper ikke hva Dilma sier. 15. mars var det store demonstrasjoner mot korrupsjon og vanstyre i byer flere steder i landet med et par millioner deltakere.

Det var høyresida - og middelklassen - som for første gang på et halvt århundre fikk store folkemasser ut i gatene. Slagordet var: «Ut med Dilma!» Noen bannere krevde henne stilt for riksrett, noe som er politisk og juridisk nokså utenkelig. I Rio de Janeiro ropte til og med noen på militær inngripen, men de var få, og forslaget er naturligvis latterlig.

Før demonstrasjonen ville bare 23 prosent av velgerne kalle hennes styre for godt, mens 62 prosent kaller det dårlig eller veldig dårlig, etter bare to og en halv måned av hennes nye fire år i embetet. Og hun måtte nettopp avsette utdanningsministeren for å unngå full krise med Kongressen.

Så rask og kraftig slitasje har man knapt opplevd i det gjeninnførte demokratiet i Brasil.