Jørgen knappeknepper

«For mange mennesker er hjelpemidler nøkkelen til et selvstendig og meningsfylt liv.»

Knappeknepperen er et hjelpemiddel som skal gjøre knepping av knapper enklere for mennesker med nedsatt håndfunksjon. Den koster under 100 kroner. Legger du til saksbehandlingen, påløper det imidlertid om lag 1500 kroner. Dette hevder arbeids- og administrasjonsministeren, som har valgt det hittil lite kjente redskapet som våpen i kampen for fornyelse av offentlig sektor. Selv mener han å ha funnet et godt eksempel på hvor ille vi har stelt oss i den kommunale omsorgssektoren. Det har han neppe. Knappeknepperen er et vidunderlig hjelpemiddel for at eldre og lite bevegelige mennesker skal kunne klare seg lengst mulig alene, hevder Jørgen Kosmo.

«Problemet er at hvis en person kan tenke seg å anskaffe det finurlige instrumentet på det offentliges regning, så må en ergoterapeut sendes hjem til kandidaten for å vurdere vedkommendes behov for knappeknepperen. Ikke nok med det; deretter må søkeren fylle ut et seks siders skjema.»

Disse påstandene kunne du lese i flere aviser etter at ministeren hadde vært på Hafjell og gjort knappeknepperen kjent for deltakere på Kommunalkonferansen 2000. Dette var langt fra første gang han fektet med hjelpemiddelet fra en talerstol, men forhåpentlig den siste.

Kosmo har rett i at det kan være behov for å fornye offentlig sektor. Det er trolig også noe å hente på ytterligere effektivisering av hjelpemiddelformidlingen. Vi kan imidlertid ikke unnlate å nevne at det aldri har vært snakk om et seks siders skjema, men én side med gjennomslag til fem ark. Dette er nemlig mye mer kostnadseffektivt enn å bruke kopimaskinen. Dessuten har Rikstrygdeverket åpnet for forenklet saksbehandling av småhjelpemidler, slik at prosessen skal bli billigere enn det Kosmo opererer med. Det er imidlertid andre og viktigere årsaker til at Kosmos eksempel er lite velvalgt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke tilfelle, slik Kosmo hevder, at en ergoterapeut må reise hjem til deg for å vurdere om du har behov for en knappeknepper. Sannheten er tvert imot at det ennå ikke finnes ergoterapeuter i alle landets kommuner. Det betyr et svekket tilbud til mennesker som kunne blitt mer selvhjulpne og mindre hjelpetrengende med tekniske hjelpemidler og andre rehabiliteringstiltak. I samfunnsøkonomisk perspektiv er dette et langt større problem enn saksbehandlingskostnadene for knappekneppere. Et annet problem er at folk ikke vet at det finnes knappekneppere og andre hjelpemidler som kan gjøre hverdagen enklere og hjelpebehovet mindre.

Derfor er det viktig at det finnes fagfolk som kan informere om dette og tilkalles når hverdagens mange gjøremål blir vanskelige. Dette er sikkert også mer kostnadseffektivt enn om arbeids- og administrasjonsministeren reiser rundt på seminar og gjør hjelpemidlene kjent.

Norsk Ergoterapeutforbund finner grunn til å advare mot en effektivisering som utraderer den faglige vurderingen av hjelpemiddelbehov, blant annet fordi:

det ofte er viktig å finne årsaken til problemet,

hjelpemidler ikke alltid er den beste løsningen på problemet,

ulike funksjonshemninger krever ulike løsninger på samme problem og

mange trenger mer enn ett hjelpemiddel.

Får du problemer med å kneppe knapper, er det ofte tegn på at noe er galt.

Kanskje har du begynt å skjelve på grunn av feilmedisinering, eller fått nedsatt muskelkraft fordi du ikke gir hendene nok utfordringer i hverdagen. Et tilsynelatende enkelt behov for en knappeknepper kan vise seg å være tegn på at det trengs medisinsk behandling eller tverrfaglig rehabiliteringsinnsats. Derfor er det viktig at hjelpemidler ikke formidles uten at årsaken til funksjonshemningen undersøkes!

Når du ikke lenger klarer å kle på deg eller utføre andre hverdagsaktiviteter, er det ofte behov for at fagpersoner hjelper deg med å finne egnede tiltak for at du skal få et så selvstendig og meningsfullt liv som mulig. Ikke sjelden viser det seg at hjelpemidler er den dårligste løsningen på et problem. Mange vil være bedre tjent med å trene for å greie aktivitetene uten hjelpemidler, eller lære nye måter å utføre dem på.

Enkelte aktiviteter kan det rett og slett være greiere å droppe helt, eller få andre til å utføre. Hjelpemidler må derfor vurderes som ett av flere alternative tiltak, som det så riktig slås fast i utkastet til forskrift om habilitering og rehabilitering som er ute på høring i disse dager.

Selv om Kosmos knappeknepper har lokket fram mange smil, berører den et svært alvorlig tema. For mange mennesker er hjelpemidler nøkkelen til et selvstendig og meningsfylt liv. Ofte er det behov for å prøve ut ulike hjelpemidler og gjøre individuelle tilpasninger. Selv om en type knappeknepper fungerer bra for deg, er det ikke sikkert at den fungerer like bra for naboen. Du vil trolig lettere kunne håndtere en knepper om du

har revmatisme enn om du har hatt et hjerneslag.

Mange trenger opplæring i bruk av hjelpemidlene. Knappeknepperen er for eksempel vanskelig å håndtere; særlig om du har nedsatt håndfunksjon, og det har du jo hvis du trenger en knappeknepper. Trolig trenger du trening for å beherske en knepper, enten du er funksjonshemmet eller polemisk minister. Kosmo begynner etter hvert å få dreisen på kneppingen. Når han står på talerstolen og demonstrerer knepperens fortreffeligheter, synes det imidlertid som han glemmer at han demonstrerer et hjelpemiddel som skal avhjelpe en funksjonshemning han selv ikke har. Kanskje bør han prøve med boksehansker for å gjøre det hele mer realistisk?

Mang en knappeknepper har havnet i en skuff fordi eieren har funnet det mye enklere å bruke klær som ikke krever knappeknepping. Hjelpemidler som havner i en skuff, har som kjent liten nytte og koster samfunnet dyrt. Selv om mange av hjelpemidlene koster lite hver for seg, er det til sammen snakk om store summer. I fjor hadde Rikstrygdeverket utgifter på 2200 millioner kroner til tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede. Både i et samfunnsøkonomisk perspektiv og for å sikre at den enkelte brukeren har nytte av hjelpemidlene, er det viktig med oppfølging for å sikre at hjelpemidlene virkelig har ført til at brukerne har fått løst sitt problem.

På den måten kan man bygge opp erfaring for å unngå at det offentlige får store utgifter til hjelpemidler som havner i skuffer og skap. Det er uvanlig at en funksjonshemning medfører behov for utelukkende ett hjelpemiddel. For eksempel kommer problemet med å kneppe knapper sjelden alene. Får du en håndskade som vanskeliggjør knepping, blir trolig også andre gjøremål vanskelig, slik som spising og matlaging. Også på disse områdene finnes det hjelpemidler. Det må ikke bli slik at du bare får de hjelpemidlene som du tilfeldigvis kjenner til selv. Takket være Kosmo er knappeknepperen nå blitt allment kjent, men det finnes utallige andre hjelpemidler og andre tiltak for at personer med funksjonshemninger skal kunne mestre egen hverdag og delta sammen med andre. Derfor er det viktig at fornyingen av offentlig sektor ikke ytterligere svekker kontakten mellom fagfolk og personer som har behov for slike tiltak. Effektivisering må alltid vurderes i lys av kvalitet og måloppnåelse. Derfor er ikke nedskjæringer et universaltiltak. Når det gjelder rehabiliteringstilbudet til mennesker med funksjonshemninger, er det tvert imot behov for å styrke tjenestene for å sikre brukerne nødvendig kvalitet.

Som kjent kan både strategi, taktikk og våpenvalg bli feilslått dersom kartleggingen av situasjon og utfordringer er for dårlig. Som tidligere forsvarsminister burde Kosmo ha god innsikt i denne gamle sannheten. Likevel er det åpenbart at han synder mot den. Vi anbefaler at han i framtiden setter seg grundigere inn i de problemene han ønsker å løse og at han velger et annet våpen enn knappeknepperen i valgkampen.