MØTTE DAGBLADET: En av Irlands største forfattere, Joseph O'Connor, har vært på en lynvisitt i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones
MØTTE DAGBLADET: En av Irlands største forfattere, Joseph O'Connor, har vært på en lynvisitt i Oslo. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Joseph O'Connor har skrevet kjærlighetsroman for voksne mennesker

Håper han blir tilgitt av paret han skriver om.

Les anmeldelsen av «Nattlys» her.

- Romanen «Nattlys» handler om et hemmelig forhold mellom Irlands største dramatiker og en 20 år yngre skuespiller. Vi vet ikke så mye om hva som skjedde. Jeg har diktet opp tomrommene i historiene deres, men jeg håper boka er mer enn en intens kjærlighetshistorie, sier Joseph O'Connor, en frodig og munter mann, uten noe jålete forhold til diktekunsten.

Lyset bak scenen
- Det som interesserer meg, er å skildre noe jeg tror er universelt. De aller fleste mennesker opplever forhold som ikke fungerer, men som de forferdelig gjerne skulle ønske hadde gjort det. Det kan være til en et søsken, en lærer, en av foreldrene, en kjæreste, eller Gud. Dette mislykte forholdet bærer vi med oss som en frustrasjon eller en sorg når vi går inn i nye forhold.

Tittelen på sin nye roman har O'Connor hentet fra teatrets verden. På engelsk heter den «Ghost Light».

- Når man forlater teatret, må det alltid stå på et lys, slik at spøkelsene skal kunne spille. For min hovedperson Molly, blir elskeren et slikt spøkelse.

Jeg skildrer henne som en eldre kvinne, som reflekterer over veiene hun ikke tok. Og ikke minst over forholdet til denne mannen som hun trodde hun ikke kunne leve uten. Skjedde det virkelig, eller foregikk det på en scene, som et drama? Dette er en kjærlighetshistorie for voksne mennesker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Havets stjerne»
O'Connor debuterte som 27-åring og skrev spennende og underholdende romaner om alt fra en rockmusiker til en dørselger, inntil han traff blink med innvandrerromanen «Havets stjerne», en av fem O'Connor-romaner som er oversatt til norsk. Boka ble fulgt opp med «Veien til Redemption Falls», med handling fra den amerikanske borgerkrigen. Hans nyeste bok er «Where Have You Been?», hans første novellesamling på 20 år. Novellen var hans første fascinasjon.

- Jeg leste amerikanske forfattere som Raymond Carver, Richard Ford og Tess Gallagher. Jeg har også hatt nytte av å jobbe som journalist. Det krever sterk disiplin både i forhold til omfang og deadline. Meget nyttig for en forfatter. Sakte lærte jeg å skrive en roman.

- Hvilket forhold har du til selve guden i irsk litteratur, James Joyce?

Fadermord
- He he, jeg begikk i sin tid et fadermord og skrev om hvor sterkt jeg mislikte ham. Men det er selvsagt umulig i lengden. Jeg leser «Ulysses» om og om igjen, som ei plate jeg elsker. Den er et paradis av glede. Tenk at han skrev dette i 1922. Det er jo ren galskap. Det er som om du tenker: Hvordan skal man kunne skrive noe som helst etter at dette skipet er sjøsatt? Der sitter du, i en liten robåt.

- Likevel er du optimistisk nok til å holde på?

- Vel, jeg leser ikke bøker for å bli optimist. Men bare det å skrive en roman innebærer en form for tro på framtida. En lengsel etter å finne ut hva vi kan være for hverandre. Et kunstverks fremste forpliktelse er skjønnhet. Skjønnheten er som et antibiotika mot svartsynet.