Josh Ritter

Enda en melankolsk brite på rett vei.

CD: Det er ikke lenge siden Josh Ritters 2002-plate «Golden Age Of Radio» ble gitt ut i Norge. Her følger «Hello Starling», som gjorde det meget bra da musikkåret 2003 ble oppsummert i Storbritannia. Den er som «Golden Age...» lavmælt og melankolsk anlagt, med en Ritter som skynder seg langsomt gjennom 11 låter. Han føyer seg fint inn i kategorien unge melankolikere sammen med utmerkete herrer som David Gray, Tom MacRae, Ed Harcourt og Damien Rice (som Ritter varmet opp for i Oslo 1. mars).

«Hello Starling» er ikke bare en morsom tittel, Ritter viser en naturlig utvikling og modning siden forrige plate, og serverer flere perler. Men jeg skulle ønske han kunne bruke bandet sitt og trå til mer, som på «Rainslicker». Ofte blir dette så pent at det også blir litt småkjedelig. Ritter mangler magien til de andre i referanserekka, men er på rett vei.