NOE FOR SEG SELV: Ingen lager fortellinger helt som den selverklærte nerden Joss Whedon. 
Foto: Reuters/NTB Scanpix
NOE FOR SEG SELV: Ingen lager fortellinger helt som den selverklærte nerden Joss Whedon. Foto: Reuters/NTB ScanpixVis mer

Joss hvem?

Mannen bak fredagens premierefilm «Avengers» har allerede kultstatus. Nå får han endelig et større publikum.

Det har ikke vært så lett å skulle introdusere noen for Joss Whedons univers. Det er rett og slett for mye som er corny ved første øyekast. Hvordan forklare at det er verdt å se på ei jente som tar flykick på vampyrer med grelle gipsmasker? Hvordan forklare at man kan bli glad i en grønn demon som henger i en karaokebar og leser folks tanker når de synger? Eller at summen av romskip + westernsjanger = awesome.

Whedon står bak TV-serier som «Buffy the Vampire Slayer», «Angel» og «Firefly», webserien «Dr. Horrible's sing-a-long-blog» (corny navn!) og en bunke tegneserier, deriblant (spin-off-) superheltserien «The Astonishing X-men».

Ingen andre lager fortellinger helt som dette. Whedons serier har i likhet med serier som The Wire og Sopranos tredimensjonale karakterer og godt uttenkte dramatiske plot, men de er ofte sentrert rundt komedienes stiliserte dialog og avviker fra realismen.

Joss Whedon orkestrerer humor, alvor og action i naturlig veksling, og forankrer det i figurer man kjapt knytter seg til. Derfra kan historien ta de fleste mulige vendinger, bare som regel ikke den mest sannsynlige. Whedon kan for eksempel introdusere Buffys lillesøster Dawn i begynnelsen av femte sesong, uten at hun har vært der sesongene før, og få det til å virke som om det har vært planen hele tiden. Han kan «drepe» en av de mest populære karakterene fordi det er best for historien eller karakterutviklingen. I stedet for utmalende dødscener, skjer det som oftest uten særlig oppbygging og dramatikk. Brått og uventet som ellers i livet.

Formen er heller ikke hellig - midt i sesong seks kommer plutselig en musikalepisode. Og når alle gjentar til det kjedsommelige at de kvikke og kreative dialogene er hans styrke, lager han en episode der 27 minutter foregår helt uten snakking. Og vinner Emmy-pris for den.

Og mens de aller fleste popcornfilmer retter seg mot 19-årige gutters verdensbilde og lyster, er rammene for de kvinnelige karakterene videre hos Whedon. Den geniale mekanikeren eller forskeren kan like gjerne være kvinne som mann.

Resultatet av alt dette er en uvanlig hengiven tilhengerskare av folk i alle aldre og av begge kjønn. I utlandet finnes konferanser, universitetsfag og netttidsskrifter dedikert til Whedon, og særlig «Buffy».

Det brede publikum har vært borti ham via den første Pixar-filmen «Toy Story», der Whedon fikk jobben med å gjennomarbeide manuset på nytt, etter arbeidet stoppet opp. Den konfliktsky, nevrotiske dinosauren Rex, ble blant annet skrevet inn av Whedon.

Med «Avengers» har han både skrevet manus (basert på et forelegg) og regissert. Whedons særpreg er ivaretatt når Marvels superheltgjeng skal samarbeide om å redde verden. Samtlige karakterer er morsommere enn i filmene før, og den kvinnelige superhelten Black Widow gjør stereotype forventninger til sin styrke.

Blir du «whedonite» etter «Avengers», er neste høydepunkt hans egenskrevne referansespekkede skrekkfilm «Cabin in the Woods» 11. mai.