<strong>IMPONERT:</strong> Et fullgodt shakespeariansk drama, med allusjoner til både Bibelske urmotiv og greske tragedier, mener anmelder om Nesbøs siste bok. Foto: Christian Roth Christensen
IMPONERT: Et fullgodt shakespeariansk drama, med allusjoner til både Bibelske urmotiv og greske tragedier, mener anmelder om Nesbøs siste bok. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Jøss, så god han er

«Kongeriket» er ikke en thriller, men først og fremst en sabla god og nervepirrende roman.

Publisert
Sist oppdatert

«En lavlitterær røverromanforfatter». Dette er karakteristikken professor Erik Bjerk Hagen gav Jo Nesbø da han anmeldte Nesbøs «Macbeth» (14.03.18) i Aftenposten. Da var det en heftig debatt om krimlitteratur generelt og Nesbøs litterære kvalifikasjoner spesielt. Morgenbladets Bernhard Ellefsen anmeldte den samme boka, som han forutsigbart nok slaktet (23.03.18), og da med alle mulige forbehold om hvor lite krim han hadde lest i sitt liv.

Det ble den gang en heftig debatt om kriminallitteratur som sjanger, og Dagbladets Fredrik Wandrup kom med en skarp og drepende kommentar om Ellefsens arroganse, der Wandrup så for seg hva som hadde skjedd hvis Ellefsen hadde anmeldt en diktsamling med det forbehold at han bare hadde lest to-tre diktsamlinger.

Med «Kongeriket» burde Ellefsen nedlate å ta Nesbø på alvor, tross sin mangelfulle innsikt i krim. Dette er først og fremst en sabla god roman og et shakespeariansk drama, med allusjoner til både bibelske urmotiv og greske tragedier. Det er dramaturgien, språket, de kjappe dialogene, portrettene, psykologien og miljøskildringen som driver boka, ikke thrillerelementet, selv om det også er der.

Skjebnedrama

Romanen, som tidligere har gått under navnet «Innbyggere 990», er lagt til ei lita bygd ved Budalsvannet noen timer fra Notodden. Der møter vi jeg-personen Roy. I prologen er han og den engstelige lillebroren Carl tenåringer. De skal ut og skyte fugl, og Carl skal overbevise guttenes brutale far om sitt mot. Carl fomler i vei, og treffer i stedet familiens hund Dog. Dog lider, Carl våger ikke å gjøre noe, og Roy tar kniven og dreper hunden raskt og effektivt. Han prøver å forsvare lillebroren overfor faren, men faren gjennomskuer ham.

«La Dog leve og lide, eller la Dog få dø og bli hans morder. Det krever mot å ikke vike unna når du plutselig blir stilt overfor slike valg», sier faren stolt til sin eldste sønn. Det skal vise seg å være dette som er skjebnedramaets sentrale tema, valg, skam, kjærlighet, skjebne. Med tanke på hva som skjer utover i romanen, er prologen både psykologisk finurlig og litterært elegant.

Selve fortellingen starter tjue år seinere. Einstøingen Roy bor fremdeles på den stusslige avsidesliggende gården. Foreldrene er døde, han driver bygdas bensinstasjon, og venter nå på broren Carl som skal komme hjem etter mange års suksess i Canada. Carl ankommer i Cadillac, har med seg sin underskjønne kone Shannon, og har store planer om et vanvittig hotellprosjekt.

Foto: Christian Roth Christensen
Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Kain og Abel

Vi forstår at dette er Nesbøs særegne vri på fortellingen om Kain og Abel. Rollene er byttet om. Carl er den store og sterke, sjarmerende og suksessfull som han er blitt. Det kommer tidlig antydninger om at Roy elsker sin bror mer enn normalt er, og at foreldrenes ulykke muligens ikke var en ulykke. De to kjørte av veien med farens stolthet, en Cadillac de Ville, og vraket ligger fremdeles dypt nede i et juv like ved gården, kalt Huken. Hva som skjuler seg i Huken skal bli sentralt utover i boka.

Denne boka kunne like godt vært lagt til syttitallet i en amerikansk småby. Ikke bare det hardkokte språket og stemningen, men også de ulike typene. Den solariumsbrune sheriff-aktige lensmannen og den tyggegummityggende, yppige ungjenta som jobber på bensinstasjonen og stadig prøver seg på Roy. Bygdas vakre og hevngjerrige ordførerdatter, som engang ble sviktet av Carl. Den ondsinnede Grethe som driver solarium.

En av Nesbøs virkelige litterære styrker er at han både i språk, dramaturgi og plott tidlig evner å få leserne på kroken. En svakhet er at han ikke stopper i tide, men splæsjer på med urealistiske og blodige scener. Det skjer ikke her. Riktignok er det både mord og partering, men spenningen ligger i den langsomme og overraskende oppklaringen av forholdet mellom guttene, og da med en elegant vri på handlingen, der ingenting er slik vi tror det er.

Avslutningen er like skjebnesvanger som en gresk tragedie. Boka er lang. Sikkert for lang. Men det er en uhyggelig god roman, som ingen andre enn Nesbø kunne skrevet.

.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer