Journalist mister fatningen

Skulle du ramle over et mordoffer, går du kanskje til politiet. Ikke slik på film. Likfinnere løper der blodstenkte, men uskyldige rundt. Vår mann i «Divorcing Jack» jages over hele Nord-Irland med IRA og andre skarpskyttere på hjul.

Skilsmisser er altså ikke saken i denne filmen. Den er av det slaget du går til med de største forventninger for så, kanskje, å bli litt skuffet. Det er fordi den i all sin tilsynelatende friskhet tyr til eldgamle knep og vrier uten egentlig å tilføre dem noe nytt. Omstendighetene er riktignok svært aktuelle. Handlingen er lagt til Belfast i dagene rundt det første valget på nord-irsk statsminister, en svart komi-thriller med farse- og actioninnslag.

Entré Dan Starkey (David Thewlis). Han er journalist og fører følgelig et usunt levesett med fyll og sigaretter. Jøss. Ei heller blir vi slått til jorda av at mannen innlater seg med studenten Margaret, noe hans kone Patricia (Laine Megaw) ser kraftig mørkt på. Studenten myrdes på blodigste vis. Hennes siste ord til Dan er, høres det ut som, «divorce Jack». Hvorpå helvetet bryter løs. IRA, politi og alskens utgrupper ligger i hælene på den omtåkete fyren. Det går om betydelig politisk lureri.

Du blir sittende og tenke at Dan lett kunne kommet seg ut av uføret. Han kjenner jo absolutt alle. Nå er Thewlis en storartet skuespiller. «Divorcing Jack» byr så visst på morsomme scener. Dessverre overspilles det iblant overstadig i mindre roller - irene er så råbarsk-irske at de knapt kan snakke, i alle fall ikke uten å si «fuck». Men Dan ville opplagt vært artig følge på puben.