TRUKKET TILBAKE: Claas Relotius vant CNNs pris for årets journalist i 2014. Etter det ble kjent at Relotius hadde forfalsket flere artikler ble prisen trukket tilbake. Foto: Gert Krautbauer/NTB
TRUKKET TILBAKE: Claas Relotius vant CNNs pris for årets journalist i 2014. Etter det ble kjent at Relotius hadde forfalsket flere artikler ble prisen trukket tilbake. Foto: Gert Krautbauer/NTBVis mer

Claas Relotius

Journalist-skandale: Fant på historier, diktet opp mennesker og underslo penger til gatebarn

Den tyske storavisa Der Spiegel rystet innnenfor egne vegger.

På onsdag kom beskjeden om at journalist Claas Relotius fra den tyske avisa Der Spiegel har forfalsket flere prisvinnende artikler.

Avsløringen kom etter en interngranskning, opplyser Der Spiegel på sin nettside.

Nå vokser skandalesaken. Den tyske storavisa skriver at 33-åringen også har lansert til inntekt for seg selv en leserkampanje for syriske gatebarn i Tyrkia

- Han lurte oss alle

Relotius har de siste åra skrevet og publisert i underkant av 60 artikler for Der Spiegel, og han har i lys av avsløringen innrømmet at minst 14 av disse var jukset med.

Der Spiegel opplyser ifølge NTB-AFP at kontoen til innsamling for gatebarna skal være tilknyttet hans egen, private bankkonto.

Avisa skal anmelde den tidligere ansatte for å underslo gaver til syriske gatebarn. Flere bekymrede lesere har spurt om kampanjen, som Der Spiegel selv ikke var klar over.

I artikkelen om underslag av penger til gatebarn, omtaler Der Spiegel 33-åringen som redaktør.

Han har pyntet på fakta, funnet på historier, og rett og slett diktet opp møter med mennesker som ikke finnes.

Relotius måtte forlate Der Spiegel kort tid etter at bedrageriet ble kjent.

På Twitter reagerte assisterende utenriksredaktør i Der Spiegel, Mathieu von Rohr, kraftig på avsløringen.

«Jeg er så sint, skrekkslagen, sjokkert og lamslått. Claas Relotius jukset, han lurte oss alle.»

Gransket av kollega

Det var journalistkollegaen Juan Moreno som først fattet mistanke om bedrageriet. Han og Relotius skrev artikkelen «Jaeger's Border» sammen, som handlet om en amerikansk borgervernsgruppe som patruljerer grensen mellom USA og Mexico.

Under arbeidet skal Moreno ha reagert på at Relotius hovedkilde ikke ville la seg fotografere, til tross for at denne personen var medievant og et kjent ansikt i USA. Det meldte avisa The Guardian.

Moreno kontaktet også to kilder som Relotius hadde sitert flittig i artikkelen. Ingen av dem hadde noen gang snakket med Relotius.

- På et tidspunkt tenkte jeg at her er noe vanvittig galt… Jeg begynte å etterforske det selv, og oppdaget at hovedkilden allerede hadde dukket opp i The New York Times, sa Moreno.

Han delte sine bekymringer med Der Spiegel, og førte en videre gransking av Relotius mens han jobbet med egne saker.

Vant årets journalist

Relotius jobbet både som reporter og redaktør i Der Spiegel, og opp gjennom åra har han vunnet flere priser for sin journalistikk.

I 2014 vant han CNNs pris for årets journalist.

Ifølge CNN samlet priskomiteen seg umiddelbart etter avsløringen og besluttet og ta prisen fra Relotius.

Nå skal Der Spiegel etterforske flere av hans prisvinnende og nominerte reportasjer.

Dette gjelder blant annet reportasjene «The Last Witness», som handler om en amerikaner som angivelig reiser for å bevitne en henrettelse, og «Lion Children», hvor Relotius skal ha møtt to barn fra Irak som ble kidnappet og rekruttert av IS.

Ga tilbake pris

Tidligere denne måneden vant Relotius prisen for Årets tyske journalist for artikkelen «Child's Play», som handler om en ung syrisk gutt som driver med samfunnskritisk gatekunst.

Ifølge The Guardian blir saken nå etterforsket, og Relotius har selv bedt om at prisen skal trekkes tilbake.

Der Spiegel forteller at Relotius' artikler vil forbli tilgjengelig i deres arkiver, men med en notis om at han for øyeblikket er under etterforskning.

Relotius har foreløpig ikke besvart noen av pressens henvendelser om saken.

Lurte seg til topp

Det er langt fra første gang at en prisvinnende journalist blir tatt for juks og bedrageri. Opp gjennom åra har det blitt avslørt flere tilfeller hvor en journalist har fabrikkert nyheter.

I 2003 ble journalist Jayson Blair fra The New York Times avslørt etter å ha forfalsket flere saker.

Det var avisa selv som først meldte bedrageriet.

«Den utbredte fabrikasjonen og plagiatet representerer et dypt tillitsbrudd og et lavpunkt i avisas 152 år lange historie», ble det skrevet i artikkelen som omtalte saken.

Blair var 27 år gammel på det tidspunktet og hadde jobbet for The New York Times i fire år. I løpet av den tiden gikk han fra å være praktikant til å dekke store nasjonale saker.

Skrev fra hjemme

I 2002 fikk Blair den store jobben å dekke en rekke skyteepisoder i Washington. Det var under denne perioden at ledelsen begynte å ane at noe ikke stemte.

En gruppe journalister ble satt til å granske artiklene hans, og de fant problemer med 36 av 73 saker om Washington skytingene.

Han skrev reportasjer fra tinghus og diverse hjem, men i virkeligheten skrev han alt fra sin egen leilighet. Han fant opp historier og sitater og kopierte tekst fra andre medier.

Gjennom sine fire år i avisa skrev Blair om lag 600 artikler. En gransking av disse fortsatte etter at han ble avskjediget, og flere feil og fabrikasjoner ble oppdaget.

I et intervju med The Guardian i 2004 sa Blair:

- Jeg startet med å få tak i sannheten, men etter hvert begynte jeg å ta snarveier når jeg ikke fikk den.

Kort tid etter avsløringen meldte The New York Times at to ledende redaktører også måtte gå av som følger av skandalen.

Lovende talent

En annen journalist som fikk stor oppmerksomhet for å ha fabrikkert historier er Stephen Glass fra avisa The New Republic.

Ifølge tidligere kollega Hanna Rosin var Glass godt likt i redaksjonen. Han ble hyllet for sine morsomme og utrolige artikler, og i en alder av 25 år ble han sett på som et ungt og lovende talent. Det skriver hun i en artikkel for The New Republic.

Det skulle vise seg at Glass' historier ikke var annet enn diktet opp fortellinger.

Det var forretnings- og finanstidsskriftet Forbes som først la merke til at noe ikke stemte. Adam Penenberg skrev om data og cyberteknologi for Forbes, og han reagerte på saken «Hack Heaven» som Glass hadde skrevet.

I artikkelen hadde Glass angivelig snakket med en hacker i tenårene som hadde brutt seg gjennom sikkerhetssystemet til selskapet Jukt Micronics.

Penenberg tok kontakt med eget kildenettverk og forhørte seg rundt om både den unge hackeren og Jukt Micronics. Det viste seg at ingen av dem fantes, og Penenberg ga beskjed til The New Republic.

Ifølge CNN ble det funnet 43 artikler som Glass hadde fabrikkert. 36 av disse var for The New Republic, mens de tre andre var fra frilansarbeid.

I dag jobber Glass som advokat.

Norsk skandale

For bare tre år siden opplevde Dagens Næringsliv en liknende sak. Journalist Daniel Butenschøn sjokkerte norsk media da det ble kjent at han hadde fusket med en omfattende reportasje.

Saken «Klagemuren» gikk over åtte sider i Dagens Næringslivs avisutgave, men store deler viste seg å være direkte plagiat fra teksten «Standing By», fra The New Yorker.

Det var Twitter-bruker Øistein Refseth som først varslet om plagiatet.

«DN Magasinets sak «Klagemuren» rapper sine beste poeng ordrett fra David Sedaris’ Standing By», skrev han.

- Svært alvorlig

Butenschøn beklaget seg etter avsløringen i en sms til Medier24.

- Jeg har gjort en stor feil, og beklager det sterkt. Jeg har sitert en annen skribent og lagt ordene i munnen på egne kilder. Dette er ene og alene på min kappe og ikke den andre artikkelforfatterens, skrev han.

Dagbladet snakket da med Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. Hun omtalte saken som svært skuffende.

- Dette er svært alvorlig. Slikt gjør man bare ikke. Og husk at dette er ikke bare kopiering og plagiering, men også fabrikkering. Det er minst like ille! Det er å lure leseren, sa hun til Dagbladet.

Etter å ha gjennomgått alle Butenschøns artikler for avisa, publiserte Dagens Næringsliv rettelser og presiseringer i tilsammen 40 artikler, ifølge Journalisten. I de fleste tilfellene hadde sitater ikke blitt hentet inn av Butenschøn selv, men fra andre publikasjoner.