BENEKTER KNEFALL FOR PUTIN: Vladimir Putin (t.h.) ønsker Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland, velkommen til den russiske presidentens residens i Sotsji i 2013. Foto: Misha Japaridze / AP / NTB Scanpix
BENEKTER KNEFALL FOR PUTIN: Vladimir Putin (t.h.) ønsker Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland, velkommen til den russiske presidentens residens i Sotsji i 2013. Foto: Misha Japaridze / AP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Europarådet og Russland

Journalistikk for en kald krig

Denne saken handler ikke om Vladimir Putin, den handler om Russlands borgere.

Meninger

Aftenposten hadde i forrige uke et stort oppslag om at «Jagland gjør knefall for Putin». Siden Dagbladet fortjenestefullt er med i Faktisk.no, som er ment å styrke integriteten i det offentlige ordskiftet, velger jeg å skrive noen ord her om hva Aftenpostens oppslag kan bidra til å belyse: Det ene er noe jeg har skrevet før her, nemlig at problemet i dagens journalistikk ikke så mye er falske nyheter, men vridde og vinklede overskrifter. Det andre er at journalistikken mer blir en del av den konfrontasjonspolitikken som føres mellom Russland og Vesten på det politiske plan.

For å kunne lage overskriften om knefallet for Putin har Aftenposten brukt ordene til en lite kjent dansk politiker. Det hadde vært bedre å sitere lederen for Human Rights Watch, som sa til Financial Times at hun er forskrekket over muligheten for at Russland kan falle ut av Europarådet. Samme dag som Aftenposten ringte min pressesekretær for å få kommentar til deres «story», informerte han om at i ministerkomiteen akkurat den dagen hadde det store flertallet av regjeringene uttrykt støtte til min linje. Ingen av disse regjeringene vil gjøre noe knefall for Putin.

For saken handler ikke om Putin, den handler om Russlands borgere. Hvorvidt de fortsatt skal kunne være under beskyttelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og ha mulighet til å klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken er viktig også for resten av Europas borgere. Spørsmålet er om de blir tryggere ved å skyve Russland ut; la Russland gå på egen hånd uten juridiske forpliktelser i forhold til resten av Europa.

Problemet som har oppstått i Europarådet er at parlamentarikerforsamlingen, som er en konsultativ forsamling, vedtok å frata den russiske delegasjonen stemmeretten som følge av annekteringen av Krim. Dette vedtaket begynner nå å få følger for det juridiske apparatet på det mellomstatlige plan som regjeringene er ansvarlige for – fordi parlamentarikerforsamlingen har til oppgave å velge dommere til menneskerettighetsdomstolen, menneskerettighetskommissæren og generalsekretæren (min etterfølger om halvannet år).

I de tre årene russerne har vært uten stemmerett, er snart er halvparten av dommerkollegiet valgt uten Russlands deltakelse. Hvis de heller ikke får være med og velge menneskerettighetskommissæren og generalsekretæren, sier det seg selv, at det er fare for at Russland faller ut.

Som protest mot dette har Russlands regjering suspendert å betale kontingenten. Hvis dette varer ved har ministerkomiteen ingen annen mulighet enn å sparke Russland ut. Man kan ikke ha et medlem som er halvt inne og halvt ute. Det vil gi andre land muligheten til det samme og dermed undergrave konvensjonen.

Det er nødvendig å forstå hvilken rolle Europarådet har i den verdensorden som ble etablert etter annen verdenskrig. Den består av to pilarer.

For det første: FNs charter, som blant annet etablerte Sikkerhetsrådet. I artikkel 24 slås det fast at Sikkerhetsrådet har ansvar for verdens fred og sikkerhet og dets 15 medlemmer handler på vegne av alle medlemslandene.

Den andre pilaren er FNs menneskerettighetserklæring, som slår fast at medlemslandene er forpliktet til å beskytte visse grunnleggende rettigheter for sine borgere.

I Europa har vi to organisasjoner som er etablert for å understøtte disse to pilarene.

Den ene er OSSE, som er etablert på grunnlag av slutterklæringen fra Sikkerhetskonferansen i Helsinki i 1975 og charteret fra Paris i 1990. Den har som oppgave å tre inn i konflikter mellom stater (slik tilfelle er nå med Ukraina og Russland). Minskprosessen, der OSSE er aktiv, har sitt mandat fra FNs sikkerhetsråd.

Europarådets oppgave er å understøtte den andre pilaren i dagens internasjonale orden, nemlig den universelle menneskerettighetserklæringen. Det gjøres ved hjelp av alle de organene som er etablert under Europarådet, herunder Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Europarådet arbeider altså med konflikter innad i stater, ikke konflikter mellom stater.

Sanksjonene som ble innført mot den russiske delegasjonen ble begrunnet med Russlands annektering av Krim. Europarådets ulike institusjoner har gang på gang fordømt annekteringen, men vi har ikke som mandat å løse en slik konflikt. Det tilligger FNs sikkerhetsråd og OSSE. Men sanksjonene mot den russiske delegasjonen truer nå med å hindre oss i å utføre vårt egentlige oppdrag, å beskytte russiske borgeres rettigheter. Så lenge den ulovlige okkupasjonen av Krim vedvarer sier det seg selv at det også blir umulig å overvåke og beskytte befolkningen på Krim hvis Russland faller ut av Europarådet.

Men Europarådet har en juridisk forpliktelse til å sikre menneskers rettigheter uansett hvor de lever, uavhengig av omstendighetene de lever under.

Med andre ord; Europarådet kan ikke la en konflikt som vi ikke har skapt og ikke har ansvaret for å løse, føre til at 145 millioner mennesker i Russland og 2.5 millioner på Krim miste retten til å føre sine myndigheter for retten i Domstolen i Strasbourg.

Journalistisk sett kan man selvfølgelig la dette store spørsmålet bli utgangspunkt for nok et negativt oppslag om Thorbjørn Jagland og bli nok en dimensjon i den geopolitiske kampen mellom Putin og Vesten.

Men saken dreier seg egentlig om andre enn disse to personene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook