Journalistikkens framtid

Etter salget av Orkla Media har tradisjonelle konfliktlinjer i journalistikken mellom eierskap og redaksjonell uavhengighet kommet opp til overflaten med en voldsom kraft, skriver Rune Ottosen.

DET ER IKKE hverdagskost at en av landets mektigste medie-eiere i følge Dagens Næringsliv blir beskyldt av Norsk Redaktørforeningen (NR) for å bryte redaktørplakaten. Etter at budsjettet for Edda media (tidligere Orkla Media) 2007 var godkjent, fremsettes nye sparekrav. Dette skjer på en måte som i følge Redaktørforeningen er egnet til å «svekke den frie og uavhengige stillingen som ansvarlig redaktør skal ha etter Redaktørplakaten».Det gjør inntrykk når David Montgomery kun få måneder etter overtagelsen av Orkla Media har gjort det umulig for Kjell Johansen, sjef for Edda Media, å fortsette i sin stilling. Det er godt gjort å komme på kant med redaktørene etter så kort tid i Norge. Salget av Orkla Media til Mecom har ført til mye turbulens. Det tragiske er at ingen burde være overrasket, fordi dette på mange måter er en varslet krise. Alle burde vite at Montgomery ville skape problemer med krav om mer fortjeneste til eiere, nedbemanninger og mangel på respekt for den journalistiske integritet. Det var akkurat disse forholdene som har gjort han beryktet og upopulær blant redaktører og journalister i de andre landene han opererer.

DET ER HISTORISK sus over en slik konflikt. Redaktørplakaten fra 1953 tok utgangspunkt i pressens ideelle formål med åpningssetningen: «En redaktør skal alltid ha pressens ideelle mål for øye». Vi har i Norge vært vant til å ha eiere som ser sine egne legitime mål om å søke fortjeneste i lys av dette. Profittjakten økte da konsernene for alvor kom inn i eierskapet i 1980-årene. Siden midten av 1990-tallet har de tre største konsernene, Schibsted, Orkla og A-pressen kontrollert mesteparten av avismarkedet. NRs egne undersøkelser og Arbeidsmiljøundersøkelsen i regi av bransjeorganisasjonene viser at svært mange ansatte i mediebedriftene frykter de langsiktige konsekvensene av økt eierskapskonsentrasjon. Men tilstandene er tross alt bedre i Norge enn i mange andre land. Flere undersøkelser viser at vi har stor bredde og mangfold i norsk presse, ikke minst takket være en pressestøtteordning som sikrer fortsatt eksistens for nisjeaviser og «nummer to»-aviser.Det vakte positiv reaksjon i pressekretser da Tinius Nagell-Erichsen som Schibsteds største enkelteier opprettet «Stiftelsen Tinius» som er forpliktet til å drive konsernet etter publisistiske prinsipper også etter Nagell-Erichsens bortfall.

OGSÅ ORKLA iverksatte tiltak for å styrke sin publisistiske profil i 2003. Da ble daværende assisterende generalsekretær i NR, Stig Finslo, ansatt i Orkla konsernet med spesialansvar for publisistiske spørsmål. Ansettelsen ble tolket som en indikasjon på at Orkla ønsker å ta på alvor respekten for den redaksjonelle integritet til avisene i Orkla Media. Finslo fikk i sin nye posisjon vedtatt et publisistisk charter som skulle være bindene for avisene i konsernet i inn- og utland.Et charter viser sin verdi først når det blir satt på prøve. En slik test fikk vi i fjor vinter da det var klart at Orkla ville kvitte seg med sin mediedivisjon. Her er det verdt å merke seg at Orkla ikke måtte selge. Orkla gikk riktig bra, med en driftsinntekt på 3 milliarder før selskapet ble lagt ut for salg.

DET ER MYE å si om prosessen forut for salget. Konserntillitsvalgt og de ansattes representant i Orkla-styret, Kjetil Haanes, har i flere sammenhenger beskyldt styreleder Stein Erik Hagen for å ha ført de ansatte bak lyset med en påstand om at målet hans i salgsprosessen var å unngå å få utenlandske eiere. Ifølge Haanes forelå det et alternativ som var arbeidet fram av Orkla Medias ledelse med en norsk eierskapsmodell. Hagen hadde de ansattes støtte da han ble valgt til ny styreleder i Orkla nettopp fordi han hadde sagt i avisene at han ikke ville selge Orkla Media, og i alle fall ikke til utlandet (Aftenposten 17.7. 2006). Til slutt presset Hagen fram et salg til Mecom på tross av at Montgomery hadde problemer med å finansiere kjøpet. Orkla måtte låne penger til Montgomery for å få handelen i havn. Leder i A-pressen, Alf Hildrum, er blant dem som har kritisert Hagens uryddige opptreden i forbindelse med salget. A-pressen kom aldri inn i Orklas datarom, der andre budgivere fikk tilgang til underlagsmaterialet for Orkla Media. Hildrum sa til Aftenposten at konsernet var verdt mer enn de 7 milliardene Montogemry måtte betale (Aftenposten 4.11.2006). Forut for salget hadde Orkla Media satt ned en gruppe som skulle vurdere mulige kjøpere. Her satt blant annet Stig Finslo. Etter å ha kartlagt Montgomerys frynsede rykte i de avisene han kontrollerte, advarte utvalget mot å selge til Mecom (Dagens Næringsliv 1.7.2006). Dette var i realiteten en lakmustest på verdien av det publisistiske charteret. Når de som er satt til å vokte charteret kommer med en klar anbefaling, nettopp av frykt for framtidens publisistiske regime, skulle man tro at det veide tungt. Ved dette veiskille valgte Orklas ledelse det som passet best for eiernes pengepung, på bekostning av hensyn til journalistikkens framtid. Noe av det mest omstridte ved Montgomerys overtakelse er kravet til driftsmargin opp mot 15 prosent. Medieforsker Sigurd Høst er blant dem som har påpekt de negative konsekvensene for journalistikken.

ØKTE KRAV TIL inntjening vil høyst sannsynlig gå på bekostning av egenprodusert kvalitetsjournalistikk. Norske lokalaviser har vært kjent for å holde et høyt journalistisk nivå, men hvor lenge vil det vare? Høst har vist til at enkelte aviser i bynære strøk, som Haugesund Avis og Kragerød Blad Vestmar ligger nær kravet om 15 prosent inntjening. I flertallet av tilfellene ligger det på under 10 prosent. I enkelte aviser, som for eksempel Ringsaker Blad, er inntjeningen helt ned på 0,6 prosent. (Klassekampen 1.7.2006) Dagens Næringsliv regnet i fjor sommer ut at sammenlagt 232 av 1132 ansatte i Orkla Medias 31 aviser må gå dersom kravet på 15 prosent faktisk kreves innfridd og kuttene gjøres i staben. Få måneder etter at salget var et faktum, kom de første varslene om kutt. Montgomery varslet i fjor høst at 3 av 4 selskaper i Edda media skulle kuttes. En nedskjæring på 75 prosent og 200 stillinger er dramatisk.Men noen tjente på salget av Orkla Media. Mecom-sjef Bjørn M. Wiggen fikk nærmere to millioner kroner i bonus etter salget (Dagens Næringsliv 15.12.2006). Orkla har alt solgt seg ut av Mecom for ca. 1,2 milliarder kroner. Orkla eide 19,97 prosent i Mecom, og kunne etter salget innkassere 300 millioner kroner i gevinst. Mecom skylder fortsatt Orkla 600 millioner etter salget. Montgomery lovte at Mecom skulle respektere de samme publisistiske prinsipper som stod nedfelt i Orklas charter. Stig Finslo har sagt at han vil ha dialog med NR om konflikten som har oppstått. Kanskje han først og fremst burde be sin oppdragsgiver om å holde sine løfter. Systemet med publisistiske egenerklæringer har etter dette vist seg å ikke gi redaktørene et tilstrekkelig vern. Derfor bør kulturministeren snarest mulig gjøre ferdig det varslede forslaget om å lovfeste redaktørplakatens bestemmelser om den redaksjonelle frihet.